Nyheter
Frykter ny barnehagelov vil gi økt arbeidsbyrde
Lokale regler om tilskudd til private barnehager vil gi mer konflikt og sylte ned administrasjonen i jobb, frykter flere kommuner.Forslag til ny barnehagelov
I forslag til endret barnehagelov ligger det at kommunene skal lage egen forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager. I beregningen av tilskudd skal kommunene blant annet legge vekt på antall barn, barnas alder, geografisk beliggenhet og ansattes arbeids,- lønns- og pensjonsvilkår.
Tanken er å gi kommunen mulighet for å påvirke tilskuddsberegningen ut fra barnehagestrukturen i kommunen, barnas behov og foreldrenes ønsker.
Vil ta tid
Forslaget har fått flere kommuner til å reise bust. Av de 20 kommunene som har sendt inn innspill innen høringsfristen, er 18 negative. De er redd forslaget om lokal tilskuddsforskrift vil gi administrasjonen massiv ekstrajobb og konflikter om innretningen på tilskuddet.
– Det å gå inn i saken og ta individuelle hensyn vil ta ganske mye tid. Vi vet at den administrative byrden når nye lover blir innført gjerne blir mye mer omfattende enn forutsatt, sier Vestnes-ordfører Randi Bergundhaugen (H).
Også KS peker i sitt høringssvar på at utarbeidelse av lokal forskrift vil gi økt arbeidsbyrde, men forutsetter at oppgavene fullfinansieres fra statlig hold.
KS: Må fullfinansieres
Lillestrøm kommune peker i sitt høringssvar på at kommunale og private barnehager er underlagt de samme kravene til kvalitet, både gjennom rammeplan og bemanningsnormer.
«Lillestrøm kommune mener derfor det virker ineffektivt, kostnadsdrivende og uhensiktsmessig at den enkelte kommune selv skal utarbeide og forvalte et lokalt finansieringssystem i en sektor som ellers er så tydelig regulert gjennom nasjonale regler», heter det i innspillet.
Arendal mener at siden kommunens innbyggertilskudd for barnehagebarn ikke endres, vil det lokale handlingsrommet for tilpasninger være så lite at administrasjonsbyrden overstiger verdien av å kunne ha større lokale tilpasninger.
I dag får private barnehager tilskudd basert på to år gamle regnskapstall for kommunale barnehager. Namsos mener det er en svakhet, og peker på at de private barnehagene ikke får dekket kostnadsdrivende krav før etter to år. Namsos støtter likevel ikke regjeringens forslag om lokal forskrift. Kommunen mener forslaget «bryter med prinsippet om likebehandling, skaper uforutsigbarhet, samt fører til at foreldrene i realiteten mister valgfriheten».
Økt konfliktnivå
Kommunene er redde for at utarbeidelse av lokale tilskuddsforskrifter vil øke konfliktnivået om innretningen på tilskuddet.
– Alle er interessert i å få mest mulig penger ut av et system. Hvis kommunene får mulighet til å gjøre forskjell på private og kommunale barnehager, vil det kunne være utgangspunkt for konflikt. Foreldre i de private barnehagene betaler like mye som foreldrene i de kommunale, sier Bergundhaugen.
Bærum viser i sitt høringssvar til at det er for mange variasjoner til at lokale forskrifter kan klare å fange opp de ulike behovene godt nok. Kommunen konkluderer med at forutsetningen for likeverdige barnehagetilbud dermed ikke vil være til stede.