Nyheter

Regjeringen vil at kommunene skal ha plikt til å ha oversikt over norskkunnskapene til barn før de begynner på skolen.
Regjeringen vil at kommunene skal ha plikt til å ha oversikt over norskkunnskapene til barn før de begynner på skolen.

Kommuner avviser obligatorisk språktest i barnehager

30 kommuner sier nei til Kunnskapsdepartementets forslag om å teste norskkunnskapene til alle barn før de begynner på skolen. 20 kommuner sier ja.

Publisert Sist oppdatert

Det viser en gjennomgang Kommunal Rapport har gjort av høringssvarene til forslaget.

«En del barn starter på skolen uten å kunne godt nok norsk, og det gjør skolestarten ekstra vanskelig, » heter det i høringsnotatet som kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) sendte ut før jul.

Derfor foreslår departementet følgende:

  • Barnehager får en plikt til å vurdere norskkunnskapene til barn som går i barnehage før skolestart. 
  • Plikten til å vurdere norskkunnskaper hos barn som ikke går i barnehage, legges på kommunen.
  • Kommuner og barnehager skal ikke få en plikt til å iverksette tiltak overfor barn som språktesten viser har behov for støtte. 

– Kommuner har allerede en plikt

Nå er høringsrunden avsluttet. Et flertall av kommunene som har svart, er imot forslaget. Blant de store kommunene sier Oslo, Bergen, Stavanger, Trondheim og Drammen nei.

Flere kommuner, som Gol, Fjaler, Bergen og Drammen påpeker at kommunen allerede har en plikt til å dokumentere og vurdere barns helhetlige utvikling. Plikten kommer fram i forskriften om rammeplan for barnehagen.

Indre Fosen forteller at barnehagen allerede kartlegger barn som de tror trenger språkhjelp og kontakter pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT).

– Barnehagene ser ingen grunn til å lage et system som skal dokumentere at barna er «normal,» skriver Indre Fosen. 

Stavanger frykter at forslaget lett kan bli en ren «papirøvelse» heller enn et reelt hjelpetiltak. 

– Vi mener det er et uheldig misforhold mellom ei sterk plikt til å vurdere alle barn og en svak eller sågar ingen forpliktelse til hvordan vurderinga skal foregå og følges opp, skriver kommunen.

  • Du kan se en oversikt over svarene til kommunene nederst i saken.

Vennesla mener at en kartlegging for rapportering høyst sannsynlig ikke vil bidra til at barn får bedre språkmiljø og bedre utvikling. 

– Fokuset må flyttes til hvordan skape gode miljøer der vennskap, glede, humor, livsmestring, trivsel og utvikling preger leken og læringen, som beskrevet i rammeplanen, skriver Vennesla.

Skal rapportere

Departmentet ønsker også å pålegge kommunene å rapportere at de tester kunnskapene i norsk hos alle barn i barnehagen. 

For å være sikre på at de omtrent 3 prosent av barna mellom tre og fem år som ikke går i barnehage blir språktestet, ønsker regjeringen å lage et system. Kommunene skal selv kunne velge hvor testingen skal skje, for eksempel i en barnehage, på helsestasjonen eller et annet egnet sted.

Fjaler og Fredrikstad er blant kommunene som frykter at et slikt krav vil føre til økt byråkrati. 

Sier ja

Blant kommunene som sier ja til forslaget, finner vi Færder. Kommunen synes det er et godt forslag fordi det kan lette overgangen fra barnehage til skole. 

I Sør-Varanger er ikke kommunalsjef Arnulf Ingerøyen enig med styrerne i barnehagene som sier nei til forslaget. Samtidig støtter kommunalsjefen styrerne i at barnehagene behøver mer tid, kompetanse og ressurser til arbeidet med barns språkferdigheter.

Aurskog-Høland sier også ja, men påpeker at det viktigste arbeidet er hva som skjer i etterkant av vurderingen. 

– En vurdering i seg selv er ingenting verdt om man i etterkant ikke igangsetter tiltak som er rettet mot det enkelte barn, skriver kommunen.

Når det gjelder andre høringssvar enn kommuner, er blant andre KS, Utdanningsforbundet, forskere og fagutdanningene imot forslaget. Barneombudet er for.

Powered by Labrador CMS