Kommunestyrene gis mer ansvar i ny barnevernslov

Barnevern. Barne- og likestillingsdepartementet sender nå forslag til en ny barnevernslov på høring.
Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) vil gi kommunene et tydeligere ansvar for barnevernstjenesten. Foto: NTB scanpix

Gjeldende barnevernlov er over 25 år gammel. Ifølge barne- og familiedepartementet er det derfor behov for en mer tilgjengelig lov som er bedre tilpasset dagens samfunn.

Målet med den nye loven er å sette barnas behov i sentrum, bidra til bedre faglig arbeid og styrke rettssikkerheten for barn og foreldre.

– Den nye barnevernsloven vil sikre sårbare barn og familier bedre. Med denne loven vil vi øke kvaliteten i barnevernstjenesten, og styrke rettighetene til de barna som trenger det aller mest, sier barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) i en pressemelding.

Forebygging

Gjennom bedre forebygging er målet å få ned antallet akuttvedtak og omsorgsovertakelser. 

– Vi setter barnas behov i sentrum. Da er det særlig viktig å satse på forebygging og tidlig innsats. Kommunene blir med denne loven gitt et tydelig ansvar for å jobbe helhetlig med forebygging, og kommunestyrene må jevnlig vurdere om kvaliteten og bemanningen i barnevernet er god nok, sier Ropstad. 

Den nye loven skal bli et bedre faglig verktøy for barnevernstjenesten og andre aktører i barnevernet, og gjøre dem i stand til å gi et bedre tilbud til barna og familiene.

Ropstad understreker at målet med den nye loven er å hjelpe barna som trenger det bedre:

– Vi vil bygge på de ressursene som finnes rundt barnet, og legge til rette for å involvere barnets familie og nettverk.

Forslaget til ny barnevernslov:

  • styrker barneperspektivet gjennom en overordnet bestemmelse om at barnets beste skal være et grunnleggende hensyn ved alle avgjørelser og handlinger som berører et barn.
  • styrker retten til ettervern og utvider aldersgrensen fra 23 til 25 år.
  • understreker kommunenes ansvar for barnevernstjenesten. Kommunestyrene skal jevnlig vurdere om kvaliteten og bemanningen i barnevernet er god nok.
  • innfører samtaleprosess i fylkesnemnda som en varig ordning.
  • pålegger kommunene å koordinere det forebyggende arbeidet bedre. De må se tilbudet til barn og unge i sammenheng, og ha en plan for hvordan tjenestene skal samarbeide.
  • pålegger barnevernstjenesten å undersøke både hjemmet der barnet bor fast og samværshjemmet, når barnets foreldre ikke bor sammen. Barnevernet skal alltid vurdere om begge foreldre er part i saken.
  • gir barnevernet hjemmel til å pålegge hjelpetiltak i samværshjemmet.
  • gir søsken, inkludert halvsøsken og stesøsken, som har hatt et etablert familieliv en lovfestet rett til samvær og kontakt etter en omsorgsovertakelse.
  • gir barnevernstjenesten adgang til å unnta barnets forklaring fra innsyn fra foreldre hvis innsyn kan medføre skade eller fare for barnet.
  • er enklere og mer tilgjengelig, med forenklet struktur og klart språk.
  • skal være et bedre faglig verktøy for barnevernstjenesten og andre aktører i barnevernet, og tydeliggjøre sentrale krav til forsvarlig saksbehandling.
  • gir fylkesnemnda adgang til å høre barn direkte og gir barn under 15 år økt mulighet for partsrettigheter.
  • utvider lovens virkeområde i internasjonale saker, slik at barnevernstjenesten skal kunne tilby foreldre i Norge hjelpetiltak når et barn oppholder seg i utlandet.
  • understreker at barnevernet i sitt arbeid skal ta hensyn til barnets kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn.
  • lovfester barnevernstjenestens ansvar for å ha en akuttberedskap.
Flere artikler om

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!