Barnevern: Færre barn i institusjoner – men flere er jenter

Andelen barn og unge i institusjon går ujevnt nedover. I 2008 bodde over 1.500 barn og unge i en barnevernsinstitusjon. I toppåret 2015 var det over 1.800 barn og unge i institusjoner. I 2021 var antallet 959, viser tall fra SSB.

Etter at barnevernsreformen ble innført ved nyttår, ble kommunenes egenandel ved kjøp av institusjonsplass mer enn doblet. Samtidig ble det innført et krav om økt forebygging.

I en undersøkelse fra SOS-barnebyer svarer barnevernslederne at i stedet for institusjonsplass får barna ordinært fosterhjem, tiltak i hjemmet eller blir overført til en annen tjeneste.

– Jeg håper at dette betyr at reformen har begynt å virke, og at forebygging og tidlig innsats begynner å gi resultater. Det er jo også mange kommuner som har drevet mye med forebygging før reformen, sier barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp).

Vet ikke årsaken

Det var totalt 373.900 oppholdsdager i barnevernsinstitusjoner, sentre for foreldre og barn og omsorgssentre for mindreårige i løpet av 2021. Dette er en nedgang på 4 prosent fra året før.

Størst nedgang var det i institusjoner drevet av private ideelle organisasjoner, med 8 prosent.

Bufdir forklarer nedgangen med at den kommunal barnevernstjenesten fremmer færre saker for omsorgsovertakelse for fylkesnemndene, og at de økte egenandelene kan påvirke etterspørselen etter institusjonsplasser.

Divisjonsdirektør Kjetil Ostling i Bufdir sier han ikke vet årsaken til nedgangen. – Men vi følger utviklingen og vil analysere dette videre, sier han. 

Lavest i Agder og Møre og Romsdal

I 2021 var andelen unge i institusjon lavest i Agder og Møre og Romsdal med 0,5 pr. 1.000 barn, og høyest i Innlandet og Troms og Finnmark med 1 pr. 1.000 barn. I landet som helhet var andelen 0,8 av 1.000 barn, ifølge Bufdir.

I undersøkelsen til SOS-barnebyer svarer barnevernslederne litt sprikende på spørsmålet om de mener kommunen setter av mindre penger til institusjonsbruk nå enn tidligere. Rundt halvparten svarer ja. 

De gir heller ikke noe entydig svar på om endringene har medført at barn som trenger et institusjonstilbud, ikke får det. Men et klart flertall mener at de som trenger det, får plass.

Jentene kommer etter

Tallene fra SSB viser at det nå er nesten 50/50 fordeling av gutter og jenter i institusjonene. Dette er den laveste andelen gutter siden SSB gikk inn i statistikken, i 2007. Andelen gutter har stort sett vært nærmere 60 prosent.

Bufdir vet ikke årsaken til utviklingen, men forklarer andelen gutter i institusjon med vanskelige oppvekstvilkår.

«En høyere andel gutter i institusjon, og særlig blant de som er plassert i behandlingsinstitusjoner, kunne ses i sammenheng med at vanskelige oppvekstvilkår oftere kommer til uttrykk som alvorlige atferdsvansker som kriminalitet, rus, vold eller annet, blant gutter enn jenter».

Flere i offentlige institusjoner

Hvilken lovhjemmel de unge plasseres etter, kan fortelle noe om hvorfor de havner på institusjon. Ved utgangen av 2021 var de fleste plassert etter et omsorgsvedtak, fulgt av frivillige plasseringer og akuttplasseringer. Færrest var atferdsplasseringer.

Ved utgangen av 2021 var mer enn tre av fem barn og unge med opphold i barnevernsinstitusjoner etter en akutt lovhjemmel, plassert i offentlige institusjoner. 

Andelen i offentlige institusjoner har økt de siste årene, etter at fordelingen mellom offentlige og private akuttplasseringer var omtrent lik i 2018.

Mer samvær enn før

SOS-barnebyer har også spurt barnevernslederne om dommene i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har påvirket hvor mye samvær foreldre får etter omsorgsovertakelse. 

Et klart flertall svarer at de har innvilget mer samvær enn tidligere som følge av disse dommene.