– Barnevernet må interessere seg mer for barns levekår

– Det er viktig at barn og familier som har krevende levekår ikke blir stående alene, uten tiltak og hjelp som er innrettet mot dette. Slik er det for noen i dag, sier Kojan.

Hun oppfordrer kommunene til å gripe muligheten til drive forebyggende arbeid, slik barnevernsreformen oppfordrer til.

Presenteres på konferanse

I dag, onsdag, presenterer Kojan en fersk rapport fra prosjektet «Barnevern og sosioøkonomisk ulikhet – sammenhenger, forståelser og ansvar».

Det skjer på Bufdirs nasjonale barnevernskonferanse, som har over 2.700 deltakere påmeldt.

Rapporten er laget ved NTNU Senter for barnevernsforskning og innovasjon, NTNU Samfunnsforskning og SINTEF for Bufdir. Den er basert på registerdata, spørreundersøkelser med 256 familier og dybdeintervjuer med barn, foreldre og ansatte i barnevernet.

Rapporten bekrefter tidligere funn som viser at barn i familier med lav sosioøkonomisk status er sterkt overrepresentert i barnevernet. Sosioøkonomisk status omfatter utdanning, inntekt og yrkestilknytning.

– Overrepresentasjonen er stor, og den synes å ha blitt noe sterkere over tid, sier Kojan.

Mens ett av fem barn fra en familie med lav sosioøkonomisk status kommer i kontakt med barnevernet, gjelder dette bare ett av 20 barn fra en familie med høy status, påpeker hun.

Ikke regnet som barnevernets ansvar

Samtidig viser rapporten at de fleste barnevernsarbeidere ikke anser økonomiske og levekårsrelaterte utfordringer som sitt ansvarsområde.

– Det er litt skummelt at barnevernet ikke oppfatter at samfunnsrelaterte forhold kan være årsaker til problemer i familien. Dette kan ha sammenheng med at psykologi har vært det dominerende kunnskapsperspektivet i barnevernet de siste 20 årene. Det er ikke nødvendigvis galt, men barnevernet trenger et mer tverrfaglig kunnskapsgrunnlag, sier Kojan.

I rapporten fortalte foreldrene i lavinntektssjiktet at de hadde levd med dårlig økonomi over lang tid, og opplevde det som tungt. Flere fortalte at de ikke hadde råd til skolefritidsordning, fritidsaktiviteter for barna og ferieturer eller nødvendig utstyr og klær til barna. Dette skaper bekymring og negativt stress knyttet til livssituasjonen.

– I den nye barnevernsloven er begrepet levekår tatt ut. Det er uheldig, mener Kojan.

Hun etterlyser at barnevernet også må legge vekt på familiens levekår når de gjør sine undersøkelser.

– Barnevernet må finne ut hvilke utfordringer familien har i hverdagslivet. De kan ikke regne med at foreldrene selv tar opp slike ting. Husk at det kan være et sjokk å få barnevernet på besøk. Det krever mot å sette dagsordenen selv, så dette må barnevernet ta opp.

Redd for å gjøre noe «galt»

I intervjuene fortalte barn og foreldre i lavinntektsfamilier selv om usikkerhet og ubehag knyttet til kontakten med barnevernet. Barn fortalte om frykt for å gjøre noe «galt» som kunne føre til omsorgsovertakelse.

Flere ønsket å medvirke mer, og få mer informasjon, og at barnevernet skulle høre på dem og ta dem på alvor.

Et flertall av foreldrene opplevde også kontakten med barnevernet som en kilde til stress, press, usikkerhet og frykt. De var redd for å bli misforstått eller mistolket.

Noen ga uttrykk for at de opplevde at de ikke var «gode nok», og at «alt de sa var feil».

– Samarbeid med Nav nødvendig

Navs rolle i det kommunale ansvaret for barns oppvekstvilkår må tydeliggjøres i sammenheng med barnevernsreformen, mener forskerne bak rapporten. De anbefaler dessuten at det utredes og utvikles nye modeller for samarbeid med familier i en vanskelig sosioøkonomisk situasjon.

– Det ser ut til å være tilfeldig om barnevernet og Nav samarbeider. Hvis ingen tar ansvar for dette, kan det bety at de som trenger hjelp, ikke får det, sier Kojan.