– For å forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer må mange dra i samme retning

Fiske og kollegene i KS Konsulent bistår mange kommuner – små og store – med å lage forebyggende plan, slik den nye barnevernsloven krever. Blant dem er de fem kommunene i barnevernstjenesten i Nord-Østerdal, som var den første interkommunale tjenesten som vedtok en slik plan.

Mange kommuner er sent i gang med arbeidet. Og de som kastet seg rundt da lovkravet kom, måtte delvis begynne på nytt, forteller Fiske.

– De første planene var rene rådhusplaner som stort sett beskrev det kommunen allerede drev med. De rakk ikke å få til medvirkning, som er helt nødvendig for å skape ny praksis, sier han.

Må være klar i 2024

Ulike signaler fra statsforvalterne om når planen skulle være ferdig, er en annen grunn til forsinkelser, mener Fiske.

– Men sist høst kom beskjeden om at planen må være klar i løpet av 2024. Det er bra, for det gir tid til medvirkning.

Ifølge Fiske begrunner mange kommuner forsinkelsen med manglende kapasitet, eller at dette konkurrerer med andre oppgaver de er i gang med.

– Kanskje har de bare en kommunalsjef som skal drive med dette, uten rådgivere å spille på. Da blir det mye arbeid på dem. Og det er ikke sikkert man er en god prosessdriver, selv om man er en god kommunalsjef, sier Fiske.

Må ha god prosess

En god prosess er avgjørende, ifølge konsulenten, når flere tjenester – barnevern, PPT, helsetjenester, skole og barnehage – skal samles om en felles forståelse av utfordringer og tiltak.

– Mange ting skal klaffe samtidig. Mye faglig skal på plass. Kompleksiteten er stor. Det er et kulturarbeid å gjøre når alle skal endre praksis, sier Fiske.

Den største fallgruva i arbeidet er å tro at når planen først er laget, vil den virke, mener han.

– Selv om de har vært flinke til å lage definisjoner og beskrive utfordringer, må det trenes. Det er viktig å øve på ulike situasjoner som oppstår. For eksempel kan det være uenighet om hva som er best for barnet; spesialundervisning eller undervisning i klassen. Hopper man over dette og ikke har et felles syn, kan diskusjonen komme opp i møter med foreldrene. Det er ikke bra.

Fiske understreker at suksessfaktor nummer én er å sette av nok tid til innføringen av tiltakene.

– Å få mange til å dra i samme retning krever en stor prosess i forkant. Og hvis ikke de på toppen er engasjert, sliter man. Det vil rakne nedover i rekkene, advarer han.

Lørenskog tidlig ute

Mange kommuner fattet interesse for Lørenskog og deres forebyggingsarbeid etter at de holdt et innlegg på en konferanse.

– Noen ønsker at vi skal delta på fagsamlinger, eller de vil komme på besøk hos oss, forteller Børge Tomter, direktør for oppvekst og utdanning.

Kommunen, som har drøyt 48.000 innbyggere, startet arbeidet med sin forebyggingsplan i 2022. I fjor høst ble planen vedtatt politisk.

Planarbeidet ble etablert som et prosjekt, og forankret i en styringsgruppe der flere sektorer – kultur, oppvekst, helse og omsorg og virksomhetsstyring – deltok.

– Prosjektlederen hadde skolebakgrunn. Ingen fra barnevernet var med i prosjektgruppa. Vi er opptatt av å forebygge utenforskap, og var klar på at dette ikke skulle være et prosjekt for å hjelpe barnevernet, forteller Tomter.

– Vi ønsker å få noen raske tiltak på plass, og etablerte Familieveiviseren. Dette er en tverrfaglig sammensatt tjeneste som gir råd til familier som trenger samordnede tjenester. De bistår også tjenestene ved behov. De ansatte har en halv stilling i sine respektive tjenester, som helsestasjon, barnevern og pedagogisk–psykologisk kontor, og en halv stilling i Familieveiviseren, sier han.

Det særlig er denne tjenesten andre kommuner ønsker å høre mer om, foreller Tomter.

– Forankring må til

Implementeringen av forebyggingstiltakene for øvrig er nå lagt inn som en del av det ordinære arbeidet i virksomhetene.

På spørsmål om råd til andre kommuner, sier Tomter at bredt forankringsarbeid er en suksessfaktor.

–Det er også viktig å være klar på at dette ikke er et barnevernsprosjekt, men en bred mobilisering. Vi skal hindre utenforskap og bygge lag rundt barna, og forebyggingen må skje der barna oppholder seg – i barnehagen og på skolen.