«Hele» regjeringen skal med for å gjøre institusjonsbarnevernet bedre

– Vi peker ut en ny retning for institusjonsbarnevernet. Systemet er ikke godt nok. For mange barn faller utenfor, sa Kjersti Toppe da hun torsdag la fram en ny strategi for institusjonstilbudet i barnevernet.

Hun viste til det dystre bakteppet med barn som mister livet mens de er under det offentliges omsorg, som blir flyttet hyppig og får behandling avbrutt, og nå sist Brennpunkt-dokumentaren Instukids på NRK, som viser hvordan barn ruser seg mens de er på institusjon.

– Barnevernsinstitusjonsutvalget pekte ut retningen; at barn må få ro og normalitet, og at tjenestene må tilpasse seg barnet og ikke omvendt. Nå legger vi fram en strategi for god og samordnet hjelp, sa Toppe, og viste til at fem departementer står bak strategien.

Alle fem skal ta ansvar for at barn som trenger et tilbud i institusjon, skal få det nær der de bor, går på skole og har familie, nettverk og aktiviteter. De skal få nødvendig helsehjelp, enten de sliter psykisk eller har rusproblemer, eller begge deler, og et godt skoletilbud. Nye tilbud skal utvikles for barn under 18 år som begår lovbrudd.

Brudd i skolegangen

Ett av ti barn som har vært på institusjon, har ikke fullført videregående skole.

– Det kan vi ikke akseptere. Videregående er blitt en stadig viktigere inngangsbillett til arbeidslivet, sa statssekretær Synnøve Mjeldheim Skaar (Ap) i Kunnskapsdepartementet.

Hun viste til fylkeskommunenes ansvar, og til fullføringsretten som trer i kraft i august. Den innebærer at den enkelte har rett til videregående opplæring helt fram til oppnådd studie- eller yrkeskompetanse.

– Det blir viktig også for denne gruppen barn, sa Skaar.

– Samme behov som alle andre

Erik Stene, som ledet barnevernsinstitusjonsutvalget, kommenterte strategien.

– Nå er det gått 188 dager siden jeg sto her sammen med Mathilde (Hellum), som ledet ungdomsutvalget, og la fram utredningen. Siden har Mathilde gått bort, sa Stene, som denne gangen kommenterte sammen med Marcus Andersen.

Mathilde Hellum døde av en overdose 24. november.

Stene og Andersen la vekt på, som de trodde Mathilde ville gjort, at de ca. 1.000 barna som til enhver tid bor på institusjon, har de samme ønsker og behov som andre barn.

– Det hjelper ikke hva institusjonene kalles, eller hvem som har ansvaret, hvis barna ikke har tillit til dem. Å bli flyttet 10–15 ganger før man er konfirmert, skaper ikke tillit. Det gjør det heller ikke å bli kasteball mellom barnevernet og helsevesenet, eller mellom stat og kommune, sa Stene.

– Vi er stolt over at utredningen ikke bare ble lagt i en skuff. Strategien som ble lagt fram i dag, gir håp om at vi kan komme ut av trange sektorrammer, og at vi kan strekke oss lenger, sa han.

Her ligger det også fallgruver, mener Stene, og advarte mot prestisje- og sektorkamper i fortsettelsen.

– Men mye kultur må endres hvis vi skal få til dette. Hvis det begynner å gå prestisje i sakene, må man rykke tilbake til start og spørre seg selv om hvem man er til for, sier han til Kommunal Rapport.

– Trenger plasser nå

Avdelingsdirektør Kristin Holm Jensen i KS berømmet retningen og hovedtiltakene i strategien i sitt innlegg, men etterlyste at regjeringen prioriterer flere og bedre institusjonsplasser nå.

– Barnevernssjefer roper varsku fordi mange barn som trenger et slikt tilbud, ikke får det fordi det ikke er nok eller riktige plasser tilgjengelig. Noen barn blir av den grunn innlosjert på hotell, eller sover på en sofa på et kommunalt kontor, sa hun.

Jensen er samtidig positiv til at kommunale botiltak skal kunne brukes mer, slik også Toppe har fulgt opp med et eget lovforslag.

–Det kan også lette presset på institusjonene. Det er viktig lære av kommunene som har fått til dette, og jobbe for god kvalitet i tilbudene. Og så må vi huske at det heller ikke er god kvalitet i tilbudet hvis barn hele tiden blir flyttet rundt fra institusjon til institusjon, utdypet hun overfor Kommunal Rapport.