IT-ekspert om barnevernsmeldingene: – Burde fanget opp feilen tidligere

Hvem som har gjort feil mener IT-eksperten ikke er så viktig. Men hva som er gått galt er det viktig å finne ut av, og den kunnskapen må deles.

– Dette må føre til at det kollektive kunnskapsnivået løftes, mener Waterhouse.

– Det er tidlig i undersøkelsen, og jeg har ikke de tekniske detaljene. Men det er jo ikke første gang det går galt med store programvaresystemer, så jeg kan spekulere litt i hva som har skjedd. Forskjellen på denne saken og mange andre er at det har så store konsekvenser. Det er jo ikke en pizzabestilling vi snakker om, sier IT-ekspert og partner i rådgivningsselskapet Otte, Torgeir Waterhouse.

Omtrent 240 kommuner i Norge bruker Visma Familia i sin barnevernstjeneste. I tillegg til Oslo og Bergen er også blant annet Tromsø, Drammen og Kristiansand berørt, skriver NTB.

Visma og Bergen kommune har avdekket en feil i integrasjonen mellom Visma familia og Nasjonal portal for bekymringsmelding. Feilen ligger altså ikke den nasjonale portalen for bekymringsmeldinger, men i et av fagsystemene kommunene bruker, Visma Familia.

Tekniske hensyn

Det er mange tekniske hensyn å ta ved sending av en bekymringsmelding. Man kan ikke sende sms eller e-post som kan eksponere innhold eller avsender.

– Det er to kjempeviktige hensyn som må ivaretas her. Personvern er avgjørende i håndtering av informasjon innenfor barnevernet. Også er det avgjørende at meldingen kommer til rett sted og blir fanget opp av de rette instanser. Det siste har ikke skjedd her, sier Waterhouse, og har noen teorier om hva som kan ha skjedd.

– Det er et sett med premisser som må oppfylles for at sendingen skal komme dit den skal. Kommunenummer er et eksempel på et slikt premiss. Blir det endret, kan meldingen bli sendt, men den har ikke noe sted å gå. Det kan også være en uheldig kombinasjon av mange faktorer. Det vet vi ikke ennå, forklarer han.

Betalingsviljen

Waterhouse peker på flere faktorer som avgjør hvor godt slike systemer vil fungere. 

– Det som er vanskelig med slike systemer er at du må ha beredskap for situasjoner du ikke aner kan inntreffe. Man må teste alle steg på veien. Det handler mest om kontroll og overvåking, og betalingsviljen. Mengden av ressurser man putter inn for å være sikker på at det er godt nok, avgjør kvaliteten. Her burde det vært mekanismer som fanget opp feilen tidligere, sier Waterhouse.