Julia (19): – Institusjon er i utgangspunktet ikke et godt miljø for ungdommer

Larvik

– Det er bedre på Gyda enn andre institusjoner, etter hva jeg har hørt. Det er koselig å sitte i stua og prate med andre beboere eller de ansatte. Men institusjon er i utgangspunktet ikke et godt miljø for ungdommer, sier Julia.

– Du kommer tett på mange sårbare ungdommer, og mange ser deg når du er på det mest sårbare, men vi snakker ikke om det. Det kan være vanskelig, sier hun.

Julia forteller Kommunal Rapport om tiden hun har hatt på Gyda ressurssenter, som er noe så uvanlig som en kommunal barnevernsinstitusjon. Nettopp slike boalternativer anbefalte det regjeringsoppnevnte Barnevernsinstitusjonsutvalget nylig at regjeringen bør legge til rette for flere av. 

– Flinke ansatte

De ansatte på Gyda synes hun er flinke til å lytte til ungdommene, hjelpsomme – og ulike. Det synes hun er bra.

– De er både unge og gamle, menn og kvinner. De har ulike perspektiver, og det har gitt meg mange gode samtaler. Det er spennende å bli kjent med ulike personer, så lenge det ikke er altfor mange.

– De ansatte er også flinke til å hjelpe oss med å få bedre relasjoner til familien og andre rundt oss. Det er lett tolke alt i verste mening, og ikke forstå at de kanskje ikke hadde andre måter å reagere på.

Holder kontakten

Det å kunne bo i nærmiljøet, beholde kontakten med familie og venner og slippe å bytte skole i en periode der mye er utrygt, synes hun også er fint.

– Å flytte tilbake til familien er det de fleste barnevernsbarn håper på, sier hun, og forteller at hun selv har kontakt med faren og brødrene sine.

– Jeg har utenlandsk bakgrunn, og blant familier fra mitt hjemland har barnevernet et dårlig rykte. For meg har det vært fint å oppleve at barnevernet ikke er så farlig. Selv om tilbakeføring ikke var riktig i mitt tilfelle, har jeg erfart at de står på hele familiens side og prøver å finne gode løsninger. Selvfølgelig gjøres det feil, men det gjelder i alle yrker, ikke bare barnevernet.

De fysiske omgivelsene på Gyda er Julia ganske så fornøyd med, og da er det minst mulig institusjonspreg som er viktig.

– Vi har en stue som ser normal ut, med stor TV og digge sofaer. At det er hjemmekoselig gjør at det føles tryggere. Det er også et koselig uterom med bålpanne og blomster, og kort vei til fotballbanen.

– Ofte er det veldig små ting som skaper institusjonsfølelse, som lysstoffrør og såpe- og papirdispensere. Og slitesterke gulv. Det kan være nødvendig, men tregulv, som i stua på Gyda, er mye hyggeligere.

Før hun kom på Gyda for andre gang i mars i år, hadde hun opplevd flere brudd – med hjemmet igjen, med et fosterhjem og fra et opphold på hybel med oppfølging utenfra.

– Som ungdom er det er veldig utrygt ikke å vite hvor du skal bo neste måned. Det har jeg opplevd mange ganger.

– Forrige gang jeg bodde alene, gikk det ikke så bra. Jeg fikk dårlig oppfølging fra instansene rundt meg. Jeg falt mellom to stoler fordi jeg ikke var syk nok og ikke frisk nok, eller for gammel eller for ung. Å være alene uten hjelp er veldig skremmende, sier hun.

Får mer hjelp nå

Nå synes hun at mer av det hun trenger, er på plass.

– Jeg vet jeg har en miljøarbeider i ryggen, og jeg kan få hjelp fra Oppfølgingstjenesten i fylket og fra barnevernet. Jeg har mange flere voksne å spille på nå, sier hun.

Mest krevende blir det å skaffe seg et større nettverk, tror hun.

– Jeg har ikke fullført videregående skole fordi jeg har hatt det vanskelig, og nå har vennene mine flyttet bort for å studere. Når man ikke har et særlig stort nettverk, er det fint å ha et sted som Gyda å komme tilbake til og hvor man kjenner noen.

Senteret opprettholder kontakten med ungdom som har flyttet, om de ønsker det, og inviterer til julebord, påskequiz og andre fellesaktiviteter.