Klager på institusjonsplassene som tilbys

­ – Vi har hatt flere saker de siste par årene der vi har opplevd at det har vært utfordrende å få tiltak som følger opp ungdom godt nok, sier barnevernsleder Jakob Bråtå i Karmøy.

– Noen tiltak er ren oppbevaring. Slik ønsker vi ikke å ha det, sier han.

Bråtå forteller at han og andre barnevernsledere i tillegg opplever at ungdom er på rømmen, og at de blir flyttet mellom institusjoner.

Ofte ligger også plassene som tilbys, altfor langt hjemmefra, mener han.

– Vi ønsker å slippe å sende ungdommene vekk, slik at vi kan bygge på relasjoner i nettverket der de bor. Det er ikke mulig hvis tiltaket ligger i andre deler av landet.

Bråtå viser til at nærhet til folk er et slagord for politireformen, mens det statlige barnevernet tilbyr institusjonsplasser langt borte fra nærmiljøet. Dette er også i strid med ett av målene i barnevernsreformen – at barn og unge skal få hjelp der de bor, mener han.

Karmøy kommune har endt opp med å ta ungdom hjem fra institusjoner og tilbakeført dem til foreldre, fordi de har opplevd tilbudet fra Bufetat som for dårlig, ifølge barnevernslederen. 

Klaget til Statsforvalteren

I 2021 klaget kommunen til Statsforvalteren i Rogaland på en konkret sak der de mente at en institusjon ikke oppfylte bistandsplikten. Bakgrunnen var at de mente ungdommen ikke fikk sine behov ivaretatt på institusjonen der vedkommende var plassert.

Bistandsplikten pålegger Bufetat å finne et forsvarlig institusjonstilbud til et konkret barn når kommunen ber om det. Dette gjelder både ved planlagte plasseringer og akuttplasseringer.

Statsforvalteren konkluderte med at det ikke forelå lovbrudd fra Bufetats side i saken. De vurderte heller ikke at det var grunnlag for videre tilsynsmessig oppfølging i saken.

– Det virker som det skal mye til for å nå gjennom hos Statsforvalteren, sier Bråtå.

Sendte generell klage

I februar sendte Karmøy kommune en ny klage til Statsforvalteren, denne gangen en generell klage på Bufetats bistandsplikt.

«De institusjoner Bufetat tilbyr Karmøy barnevernstjeneste, framstår som å ha store utfordringer med å ivareta ungdommenes behov», skriver kommunen.

Videre beskrives det hvordan ungdom som er akuttplassert flyttes mellom ulike akuttinstitusjoner, der de fortsetter å ha en «negativt eskalerende atferd». Fordi Bufetat mangler tiltaksalternativer, blir de plassert ved institusjoner som ikke har forutsetninger for å ivareta dem, skriver kommunen.

I tillegg påpeker de altså at det mangler egnede institusjoner i nærområdet.

Klagen ble avvist

Statsforvalteren mente tilsyn var lite hensiktsmessig, fordi klagen reiste flere generelle og mer overordnede problemstillinger. Noen uker senere hadde Statsforvalteren vurdert saken på nytt og oversendte klagen til Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet), som overordnet ansvarlig myndighet.

Bufdir har besluttet ikke å behandle henvendelsen som en klage, får Kommunal Rapport opplyst på e-post.

«Informasjonen i brevet fra Statsforvalteren vil inngå som grunnlag for direktoratet som fagdirektorat på barnevernsområdet», heter det.

Direktoratet presiserer samtidig at Statsforvalterens avgjørelse om ikke å åpne tilsynssak er endelig og ikke kan påklages.

Planlegger eget tilbud

I mellomtiden har Karmøy kommune jobbet med å etablere sin egen barnevernsinstitusjon med ni plasser og ca. 20 ansatte.

Bufetat, som har ansvaret for å godkjenne barnevernsinstitusjoner, har kommunens søknad til vurdering, ifølge barnevernssjefen.

– Vi får mye bedre tiltak når vi har styring med dette selv. Kommunen vil kunne følge opp de aktuelle ungdommene bedre, vi bygger kompetanse og vi skaper arbeidsplasser lokalt.

Bråtå regner med at saken kommer til behandling i kommunestyret i høst. For at politikerne skal ha reelle alternativer når det gjelder lokale, blir det regnet på hva et nybygg vil koste sammenlignet med å renovere et eksisterende lokale.

Bare to kommuner utenom Oslo, som også ivaretar Bufetats oppgaver og myndighet, har i dag egne barnevernsinstitusjoner – Larvik og Alta.

Barnevernsreformen som ble innført ved årsskiftet, innebærer at kommunene må betale økte egenandeler for statlige barnevernstiltak. Satsen for en institusjonsplass er nå 170.000 kroner per måned, mot 18.100 kroner i fjor.

– Det er et paradoks at kommunene opplever synkende kvalitet på Bufetats institusjonstilbud samtidig som egenandelene er blitt vesentlig høyere, sier Bråtå.

– Kjent utfordring

– Karmøy er langt fra den eneste kommunen som opplever utfordringer med institusjonsplasser, sier barnevernsleder Berit Jacobsen.

Hun er nestleder i Norsk Barnevernlederorganisasjon (NOBO).

Jacobsen mener det er en generell utfordring at kommunene blir tilbudt institusjonsplasser som ikke er tilpasset ungdommenes behov, eller at de ikke blir plassert nært nok til at barnevernet kan gi god oppfølging.

På samme måte som Karmøy, har også hennes kommune – Nordre Follo – fått tilbud om plasser langt borte.

– Svaret fra Bufetat har vært at bistandsplikten er innfridd. Da må vi vurdere de alternativene vi har, sier Jacobsen.

Hun støtter klagen Karmøy kommune har sendt til Statsforvalteren.

– Det er viktig å få en avklaring på spørsmålet om bistandsplikten er oppfylt i disse tilfellene.

Jacobsen forteller at også hennes tjeneste nylig flyttet en ungdom hjem fra institusjon, med omfattende tiltak i hjemmet. De vurderte det som et bedre alternativ.

Vedvarende problem

Ifølge Jacobsen har utfordringene med å finne «riktige» plasser vedvart over tid.

– Det henger så klart sammen med hvordan systemet er bygd opp. Bufetat kan ha kontraktsforpliktelser til å bruke de plassene som er ledige. I en ideell verden skulle vi ønsket at det fantes plasser tilpasset ethvert behov, sier hun.

Jacobsen tror neppe at mange kommuner vil gjøre som Karmøy og etablere egne barnevernsinstitusjoner.

– Det vil være krevende økonomisk, og det er krevende å få godkjenning. Jeg tror de fleste fortsatt vil velge å kjøpe etablerte plasser gjennom Bufetat.