Klarsignal for kommunale botiltak

Lovregulering av kommunale botiltak med heldøgns omsorg er ett av Toppes svar på utfordringene i barnevernet.

– Dersom flere kommuner gir slike tilbud, kan det redusere behovet for institusjonsplasser i barnevernet. Samtidig vil barn og familiene deres få et bedre tilbud i nærheten av der de bor, sier hun.

Å lage en egen lovhjemmel for et slikt tilbud er ett av mange forslag om endringer i barnevernsloven som nettopp er sendt på høring.

Høringsnotatet følger opp to store utredninger, først og fremst Barnevernsutvalgets NOU om styrket rettssikkerhet for barn og familier fra mars i fjor.

Noen av forslagene fra Barnevernsinstitusjonsutvalgets rapport fra i fjor høst – som økt bruk av kommunale botiltak – blir også fulgt opp. Men hovedvekten av forslagene i denne utredningen vil først bli vurdert i en stortingsmelding og lovproposisjon som skal komme våren 2025.

Krise på krise

De mest synlige krisene i barnevernet i dag, er stor mangel på både fosterhjem og plasser i barnevernsinstitusjoner.

– Hvordan svarer forslagene dine på disse utfordringene?

– Alle bidrar på ulike måter. Forslagene må ses i en helhet. De er ledd i en omlegging i barnevernet som skal sørge for at barn og unge får et tilbud i nærheten av der de bor. For utsatte barn er det viktig at vi kommer tidlig inn med forbygging, og kan hindre at de faller utfor kanten. Tiden er kritisk. Med mange brutte forhold og flyttinger, er det vanskelig å gi barn og familier god hjelp. Jeg har tro på at kommunene kan bidra mer, sier hun.

Toppe sier hun har stor forståelse for den vanskelige situasjonen kommunene kommer i når det mangler tilbud for barn som ikke kan bo hjemme. Om lag 200 barn venter til enhver tid på fosterhjem, og det vil mangle institusjonsplasser både i år og neste år, ifølge Bufdir.

Stiller lovkrav

Økt bruk av kommunale botilbud kan være et viktig skritt, som et supplement fosterhjem og institusjon, mener hun. Forslaget går ut på å lovregulere et slikt tilbud, med krav om heldøgns bemanning, godkjenning og tilsyn.

Dette er tenkt som et frivillig tilbud for barn over 15 år, og som ikke har omfattende behov for oppfølging. Men statsråden ber også om synspunkter på om tilbudet i tillegg bør kunne brukes ved omsorgsovertakelse.

– Noen få kommuner bruker ulike former for kommunale botiltak i dag. Jeg vil oppfordre andre til å kontakte disse for å finne ut mer, og de bør begynne å planlegge slike tilbud selv. De minste kommunene kan samarbeide, sier Toppe.

Hun ser flere fordeler med slike botiltak.

– Tilbudet kan passe godt for barn på 16–18 år som har vært i fosterhjem eller på institusjon, uten at det funket, og for de som skal trene på å bo for seg selv. Jeg har møtt flere unge som har bodd på hybel med oppfølging, og syntes det fungerte bra.

Det blir også lettere for barnevernstjenesten å følge opp barn når tilbudet ikke ligger langt hjemkommunen, påpeker hun.

Droppe master?

Forslagene som trolig vil skape mest debatt, handler om å senke kompetansekravene både i kommunalt og statlig barnevern.

For barnevernsansatte i kommunene er det et lovfestet krav om mastergrad fra 2031, som kan innfris på to måter. Dette foreslår Toppe å endre i overgangsperioden fram til 2031, slik at kompetansekravet lettere kan innfris.

Også kravet om at ansatte som ansettes i statlige barnevernsinstitusjoner, skal ha relevant bachelorutdanning, foreslår hun å lempe på.

I tillegg ber hun om synspunkter på å droppe masterkravet i det kommunale barnevernet helt, eller å redusere omfanget av oppgaver som masterkravet omfatter i dagens lov.

– For mange slutter

– Min største bekymring når det gjelder kvaliteten i barnevernet, er at for mange slutter og kompetanse forsvinner ut. Vi må gjøre mer for å beholde folk med erfaring, sier Toppe.

Hun viser til at masterkravet omfatter oppgaver som innebærer at åtte av ti nyansatte etter 2031 må ha denne graden.

– For de minste kommunene betyr det at alle i utgangspunktet må ha en mastergrad. Dette fordi få ansatte gjør det vanskelig å få til god oppgavedeling der det skilles mellom oppgaver som krever master og ikke. Og det i en situasjon med stor kamp om arbeidskraften. Er det mulig? Er det rett? Den debatten må kommunene ta, sier hun.

Toppe mener kompetanse kan sikres på mange måter, og peker særlig på ledelse.

Mer veiledning

Samtidig foreslår hun å ivareta kompetansebehovet ved å fastsette en forskrift med krav til veiledning av de barnevernsansatte i kommunene.

– Mer systematisk veiledning, særlig det første året, er viktig. Ikke alle med master- eller bachelorgrad har praksis fra barnevernet. Det er krav til veiledning i dag, men jeg mener det bør forsterkes. Det kan være et alternativ til masterkravet, for å hindre gjennomtrekk. Vi vet at i dag slutter én av fem ansatte hvert år, sier hun.

Skal få pensjon

For å gjøre det lettere å rekruttere og beholde fosterhjem, foreslår Toppe at fosterforeldre som er frikjøpt, skal få tjenestepensjon.

Dette er det dyreste forslaget i høringsnotatet. Departementet har beregnet at det samlet vil koste 210 millioner kroner per år. Pensjon vil utgjøre godt over halvparten av dette, ca. 130 millioner.

I løpet av våren er det varslet en egen stortingsmelding om fosterhjem, med flere forslag som skal bidra til å rekruttere og beholde fosterhjem, og gi fosterforeldre mer forutsigbare rammevilkår.