– Kommunenes arbeid med fosterhjem vil bli styrket

Fosterhjem er det mest brukte tiltaket for barn som ikke kan bo hjemme. Over 10.000 barn bodde i fosterhjem ved utgangen av 2022. Tallet inkluderer både ordinære fosterhjem, beredskapshjem og spesialiserte fosterhjem.

Det er stor mangel på fosterhjem, og mange barn som blir plassert i fosterhjem, opplever brudd og utilsiktede flyttinger. Meldingen som barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) nylig la fram, skal bidra til mer stabilitet og trygghet for både barn og fosterfamilier.

Mer til læringsnettverk

Flere av forslagene i meldingen retter seg mot kommunenes arbeid. Spesialrådgiver Gro Sannes Nordby er særlig fornøyd med at regjeringen gjennom statsforvalterne vil bruke mer penger på kommunale læringsnettverk.

Læringsnettverk har vært brukt i kompetansehevingen i det kommunale fosterhjemsarbeidet siden 2019 – med gode resultater, ifølge Nordby.

– Mange kommuner har inngått samarbeid og utviklet modeller for rekruttering og oppfølging av fosterhjem. Kommunene lærer godt av hverandre. Læringsnettverk legger til rette for at de kan dele erfaringer og drive innovasjon, sier hun.

Støtteteam opprettes

Et nytt tiltak som lanseres, er å opprette såkalte kompetansestøtteteam i alle regionene i Bufetat. Teamene skal yte bistand i fosterhjemsarbeidet i den enkelte kommune. Dette vil ifølge meldingen være særlig aktuelt når barn har store og sammensatte utfordringer og i situasjoner der barnevernstjenesten mener det er fare for brudd.

Kommuner som bruker tilbudet, vil måtte betale en egenandel.

– Dette er et positivt tiltak fordi vi ser at det ikke er god nok tilgang på spesialiserte fosterhjem, sier Nordby.

– KS har lenge ment at staten burde hatt en plikt til å tilby spesialiserte fosterhjem. Når det ikke skjer, er det bra at kommunene kan få mer bistand i arbeidet med ordinære fosterhjem, sier hun.

Foreslår døgnåpen telefon

Et annet tiltak regjeringen foreslår, er at kommunene skal sørge for at det finnes tilgjengelige fagpersoner som fosterforeldre kan kontakte utenfor kontortid når det er nødvendig. Dette ansvaret foreslår de å forskriftsfeste.

Nordby mener dette behovet som oftest kan ivaretas av beredskapsordningen som nesten alle barnevernstjenester nå har.

– Bufetat har dessuten fått på plass døgnbemannede hjelpetelefoner i alle regioner som fosterforeldrene kan bruke, påpeker hun.

Ønsker ikke statlige satser

Når det gjelder de økonomiske rammebetingelsene for fosterforeldre, er KS ikke på linje med regjeringen. I et lovforslag som er på høring, blir det foreslått å lovfeste kommunens plikt til å yte godtgjøring og utgiftsdekning til fosterforeldrene og lovfeste at de skal vurdere behovet for frikjøp.

– Vi kan lovfeste en plikt for kommunene til å godtgjøre fosterhjem, men KS ønsker ikke at nivået på godtgjøringen skal forskriftsfestes. Dette bør fortsatt være en lokal vurdering ut fra behov, med mulighet for å klage til Statsforvalteren. Hvis det skal være en statlig standard for dette, kan det like godt være en statlig ytelse, sier Nordby.

Hun viser til at de veiledende satsene KS har utarbeidet, blir brukt av de aller fleste kommunene. En ytterligere standardisering kan dessuten bety en lavere godtgjøring for enkelte fosterhjem, påpeker Nordby.

– Det viktigste er å snakke godt sammen og avklare forventninger når fosterhjemsoppdrag blir avtalt, sier hun.