KS støtter store endringer i barnevernet

Drøyt 150 instanser har levert høringsuttalelser til utredningen om barnevernsinstitusjonene som kom i oktober i fjor. Flere kommuner har svart, og KS har levert en detaljert uttalelse med kommentarer til de fleste av de 50 forslagene i rapporten.

– Det er en verditung rapport. Fordi utvalget har gjort en god jobb med å kartlegge utfordringene og lytte til mange, har forslagene truffet godt. Det er bred enighet om retningen, sier spesialrådgiver Gro Sannes Nordby i KS.

Vil gi barna ro

Retningen utvalget peker ut, handler om at barn som må bo på institusjon, skal få ro – slippe å flytte langt hjemmefra, unngå unødige flyttinger og kunne leve et mer normalt liv.

For å få til det, må flere tjenester bidra, ikke minst spesialisthelsetjenesten. Utvalget foreslår at de får flere plikter. En av dem er at hver barnevernsinstitusjon skal være tilknyttet et helseteam, en annen at psykisk helsevern skal prioritere barn i institusjoner for innleggelse i alvorlige tilfeller.

Helseteamene skal følge opp barnas behov for helsehjelp og gi veiledning til de ansatte. Hjelpen skal gis der barna er. Teamene skal også ha ansvaret for å sikre kontinuitet i helsehjelpen i overgangen til andre tiltak.

– Det er godt kjent at mange i barnevernsinstitusjoner har behov for psykisk helsehjelp. Dette kan ikke barnevernet løse alene, så det er positivt at utvalget foreslår å forplikte statlige helsetjenester i større grad, sier Nordby.

Sikre gode overganger

Hun understreker samtidig betydningen av at regionale helseteam inngår tett samarbeid med institusjonene og de kommunale tjenestene for å sikre gode overganger når barna får andre tiltak eller flytter tilbake hjemkommunen.

Utvalget vil gi spesialisthelsetjenesten ansvar også for spesialisert rusbehandling. I dag gjelder dette først når barnet har fylt 18 år.

Kristiansand kommune advarer i sin uttalelse mot at helsetjenesten alene skal ta beslutninger om barn som er under barnevernets omsorg. De skriver dette om hva et nei fra helsetjenesten kan bety:

«Vi har flere ganger opplevd at dette medfører at barn som har rett til nødvendig helsehjelp og kanskje behov for bo- og avlastningstilbud fra kommunen, ender opp i barnevernsinstitusjon.»

Færre og større institusjoner

Forslaget om å endre hele strukturen i institusjonstilbudet, til færre og større institusjoner med et bredere tilbud i hver region, får støtte fra KS og kommunene.

– Mange ungdommer ønsker å være i egen region hvis de må på institusjon. Nærhet til hjemkommunen er viktig også når de skal hjem igjen. Det har stor betydning for oppfølgingen, sier Nordby.

Samtidig er hun opptatt av at tilbudet ikke skal bli forverret under en omlegging.

– Vi ser i dag mange og alvorlige brudd på bistandsplikten til Bufetat. Derfor er det viktig at dagens tilbud opprettholdes inntil nye er på plass. Barnevernsreformen forutsetter at kommunene vrir tiltakene mer mot forebygging. Da er det viktig at de vet hva de kan forvente av staten, sier Nordby.

Egenandelen ned?

Utvalget foreslår at kommunens egenandel for institusjonsplass – 175.000 kroner per måned i 2023 – reduseres betydelig.

Egenandelen ble satt opp i forbindelse med barnevernsreformen for å gi kommunene insitament til å satse mer på forebygging. Mange frykter at økonomiske hensyn dermed skal trumfe barnets behov for et institusjonstilbud.

De fleste kommunene støtter en reduksjon i egenandelene, med unntak av Bergen og Asker. Byrådet i Bergen mener dette kan hemme omstillingen til mer forebyggende tjenester, mens Asker frykter negativ samfunnsøkonomisk effekt og redusert faglig kvalitet.

– Vi må få kunnskap om hvordan egenandelene slår ut. KS har foreslått at vi i samarbeid med departementet gjør et arbeid med å vurdere kostnadsutviklingen etter reformen, og hvordan utgifter og overføringen fordeler seg mellom kommunene, sier Nordby.

Ikke begeistret for støttehjem

Forslaget om at barn på barnevernsinstitusjon skal få tilbud om et støttehjem for at de skal få større nettverk, sosial støtte og mulighet til å delta i normale familieaktiviteter, blir godt mottatt som idé. Men flere mener det vil være krevende.

«Det er urealistisk at dette skal anses som ikke-betalt arbeid», skriver Stavanger kommune.

Sarpsborg viser til at det allerede er vanskelig å rekruttere besøks- og avlastningshjem, selv i barns nettverk, og til tross for at de gir godtgjøring.

«Dersom dette blir en godtgjort ordning, bør den være dekket gjennom kommunens egenandel for institusjonsplass», skriver kommunen i høringsuttalelsen.