Ny forskrift om bistandsplikten lar vente på seg

«Per nå er det ikke mulig å si noe om når arbeidet vil være ferdig», skriver Barne- og familiedepartementet (BFD) i en e-post til Kommunal Rapport.

Hensikten med forskriften er ifølge departementet å bidra til bedre samhandling mellom Bufetat og kommunene gjennom en mer enhetlig forståelse av ansvarsdelingen i barnevernet.

«God samhandling mellom forvaltningsnivåene er en forutsetning for å kunne gi barna riktig hjelp. Utfordringer i samhandlingen er påpekt i ulike evalueringer og tilsyn», skriver BFD i høringsnotatet.

En velkjent problemstilling er ulik forståelse av når bistandsplikten er overholdt, og hva denne plikten innebærer.

Etterlyser presisering

KS støtter i sin høringsuttalelse mye av forslaget til ny forskrift, men har også kritiske innvendinger.

Når Bufetat vurderer hvilken institusjonsplass som er egnet for det enkelte barn, skal de blant annet legge vekt på barnet mening, institusjonens forutsetninger for å ivareta barnets behov, sammensetningen av barn på institusjonen og barnets behov for nærhet til hjemstedet, heter det i forskriftsforslaget.

Med denne formuleringen risikerer man at kommunens vurderinger av barnets behov ikke blir tillagt vekt, mener KS. De etterlyser en presisering av nettopp dette.

At forskriften pålegger Bufetat å dokumentere hvilke vurderinger som blir gjort ved valg av tiltak, også hvordan barnets mening er vektlagt, ser KS derimot som positivt.

«Det blir særlig viktig dersom det skulle oppstå uenighet mellom Bufetat og kommuner», skriver de.

Parallelt med forskriftsarbeidet jobber departementet med en ny versjon av betalingsrundskrivet. Det handler om Bufetats rett til å kreve egenandel fra kommunene for tiltak de leverer.

KS mener forslaget ikke bidrar til klargjøring, men åpner for tvister. De mener det avgrenser Bufetats ansvar og gir kommunene det økonomiske ansvaret, også der bistandsplikten ikke er oppfylt.