Ny statsråd: – Vi er opptatt av finansieringen av barnevernet

Onsdag snakket den nye statsråden til over 2.700 deltakere – deriblant mange politiske og administrative ledere i kommunene – på Bufdirs nasjonale barnevernskonferanse.

I talen framhevet hun det økte ansvaret kommunene får med innføringen av barnevernsreformen ved årsskiftet.

– Da er det viktig at vi sørger for både bemanning og finansiering som gjør at endringene kan gjennomføres på en god måte, sa Toppe.

Hun viste til at kommunene samlet sett blir kompensert gjennom en økning i rammetilskuddet. Dette innebærer samtidig at noen kommuner får mindre enn hva de vil ha i faktiske utgifter neste år.

Mer tid til omstilling

Toppe viste til at den nye regjeringen vil gi kommunene mer tid til omstilling. Hun foreslår derfor å forlenge overgangsordningen til tre år, ett år mer enn Solberg-regjeringen.

Overgangsordningen innebærer at kommunene de første årene får halvparten av tilskuddet gjennom rammeoverføringene og halvparten ut fra faktisk forbruk av statlige barnevernstiltak. Satsene på slike tiltak øker kraftig neste år.

I tillegg vil veksten regjeringen foreslår i kommunenes frie inntekter, styrke handlingsrommet og forutsetningene for omstilling, sa hun.

– Mitt budskap til kommunene ellers, er å få barnevernet på dagsordenen. Få opp debatten i kommunestyrene og gjør folk engasjert, oppfordret Toppe.

I sitt budsjettforslaget styrker hun de statlige barnevernsinstitusjonene med 100 millioner kroner.

I Hurdalsplattformen sier regjeringen at de vil avslutte bruken av anbud og konkurranseutsetting, og at tilbudet i det offentlige skal bli bedre. Samtidig vil de sikre at ideelle institusjoner får mer forutsigbare og langsiktige avtaler med det offentlige.

– Uheldige fordelingsvirkninger

KS-leder Gunn Marit Helgesen (H) var også blant talerne.

– Barnevernet utfører en av landets viktigste oppgaver, sa hun.

Hun erklærte seg positiv til reformen, og til at kommunene nå får et mer helhetlig ansvar for tjenesten.

Også Helgesen påpekte at den nye finansieringen gir uheldige fordelingsvirkninger for noen kommuner, og at omstillingen vil ta tid.

Hun oppfordret kommunene til å utnytte mulighetene reformen gir, og til å sette barn i risiko høyt på den politiske dagsordenen.

Forebygging og tidlig innsats rettet mot alle barn, og særlig de risikoutsatte, og på tvers av sektorer, er sentralt i reformen. Det handler om organisering, men også om penger.

– Krevende økonomi

Kommunedirektør Turid Stubø Johansen i Sarpsborg fortalte om store levekårsutfordringer og en krevende kommuneøkonomi.

– Vi mangler 30 millioner kroner hvert år. Vi har 840 barn som mottar tjenester fra barnevernet, og stor tilflytting av familier med barn som trenger barnevernstjenester, sa hun.

Samtidig har kommunen etablert samarbeid på tvers, og da hatt nytte av erfaringer gjort under pandemien, fortalte hun.

Rådmann Arne Skogsbakken i Søndre Land, som også er en kommune med levekårsutfordringer, påpekte at forebygging er et langtidsprosjekt. Da er en overgangsordning på tre år kort tid, sa han.

– Vi har landets høyeste uføreandel, over 20 prosent. Det er en samfunnsutfordring og ikke bare en utfordring for barn og unge, sa Skogsbakken.