– Regjeringen har tatt på alvor at vi har en fosterhjemskrise

Regjeringens nye stortingsmelding om fosterhjem blir tatt godt imot av fosterhjemsforeningens leder, selv om hun også påpeker noen mangler.

– Regjeringen har lyttet til stemmene fra fosterhjemmene, slik de har framkommet i brukerundersøkelsene vi har laget hvert år siden 2021. Her sier 65 prosent av fosterforeldrene at de er usikre på eller ikke vet om de vil anbefale andre å ta dette oppdraget. Det er alvorlig når det er en kø av barn som venter på et trygt hjem, sier Granaas.

Hun understreker at dette ikke handler om barna, men om systemet.

– Hensikten med undersøkelsene våre har vært å synliggjøre gapet mellom kart og terreng. Nå har regjeringen tegnet et kart som stemmer bedre overens med terrenget, mener hun.

Fosterforeldre skal få bedre oppfølging

200–300 barn venter på fosterhjem. Mange må vente lenge. I meldingen legger barne- og familieminister Kjersti Toppe (Sp) fram flere forslag som skal bidra til å rekruttere og beholde flere fosterhjem.

Fosterforeldre skal få bedre oppfølging og større beslutningsmyndighet overfor fosterbarna, og frikjøpte fosterforeldre skal få rett til tjenestepensjon.

Meldingen kommer like før høringsfristen på en rekke forslag som ble sendt på høring i april, og som betegnes som en kvalitetsreform.

Granaas mener meldingen passer som hånd i hanske med forslagene her.

– Det er bra at fosterforeldre kan få rettigheter som gjør dem i stand til å ivareta barna bedre i hverdagen, og ta praktiske avgjørelser som gjelder skole, barnehage og fritidsaktiviteter. Det er også bra at fosterhjem, for unge som ønsker det, kan bli et ettervernstiltak fram til de fyller 25 år. Det er ikke slik at behovet for stabilitet, hjem og familie forsvinner når ungdommen blir 18 år.

Mener støttenivå må ligge fast

Granaas er enig i at mange faglige vurderinger i barnevernet bør være skjønnsbaserte, men økonomiske vilkår bør rettighetsfestes, mener hun.

– Det gjelder nivået både på grunnstøtten og utgiftsdekningen og ved frikjøp. Hvis det skal være opp til hver enkelt kommune å bestemme dette, klarer vi ikke å skape likhet for familier, barn og unge. Det bør settes et statlig minimumsnivå og alltid skreddersys rundt det enkelte barn og familie med utgangspunkt i deres behov.

Etterlyser større rettssikkerhet

Det Granaas mener mangler i meldingen, er retten fosterbarn og fosterfamilien har til et beskyttet familieliv i fosterfamilien.

– Selv om fosterhjem skal være midlertidig, viser det seg i praksis at mange barn vokser opp i fosterfamilie. De blir deres psykologiske og følelsesmessige familie. Regjeringen har hittil ikke sagt noe om hvordan barn og fosterfamilier i Norge får ivaretatt denne retten, som er nedfelt både i Grunnloven og Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Som eksempel viser Granaas til saker der fosterbarn er blitt tilbakeført til foreldrene uten at barna selv – eller fosterforeldrene – har fått partsrettigheter eller fått sin rett til beskyttet familieliv i fosterfamilien vurdert.

– Fosterbarnas rett til familieliv med sine fosterforeldre er svak, og i verste fall får de ikke prøvd sin sak, sier hun.

Hun etterlyser dessuten prosessuelle bestemmelser som sikrer at fosterbarn ikke blir tvunget til å ha samvær med foreldrene mot sin vilje.

– Men alt i alt er fosterhjemsmeldingen et stort steg i riktig retning for bedre stabilitet og normalisering av et familieliv for barn i fosterhjem, sier Granaas.