Slik ble fem små og spredtbygde kommuner i tet på barnevernsreformen

Tynset

De fem kommunene – Alvdal, Folldal, Tolga, Tynset og Rendalen – har til sammen 10.300 innbyggere, mange bosatt i små bygder og tettsteder. Avstandene er lange. Men de har en interkommunal barnevernstjeneste, med Tynset som vertskommune, og godt etablerte samarbeid også om PPT og Nav.

Dette bygger de videre på når barnevernsreformen, også kalt oppvekstreformen, skal settes ut i livet.

En viktig ingrediens er planen som skal forebygge omsorgssvikt og atferdsproblemer, gjennom tidlig og tverrfaglig innsats. Den er lovpålagt og skal vedtas politisk.

Statusmålingen to år etter reformstart viste at mange kommuner hang etter, og at planene som var laget, var av varierende kvalitet. Uklar og ulik forståelse av forebygging og tidlig innsats og ulike lovverk har skapt problemer med å komme i gang. Mange vil få vedtatt sin plan først i år. Da begynner det virkelige arbeidet: Å sette forebyggingen i system.

Tidlig ute

I Nord-Østerdal ble planen for tverrfaglig samarbeid og forebyggende innsats vedtatt i de fem kommunene våren 2023.

Planen har tydelige mål, som er blitt til gjennom en stor prosess som startet høsten 2022. I fjor høst begynte innføringen.

– Vi valgte å starte med de mest lavthengende fruktene; å lage tverrfaglige samhandlingsteam (TST) på alle de 17 skolene og barnehagene. Dette har vi brukt mye ressurser på, forteller barnevernsleder Kjersti Sommerstad Juveli.

– Vi har jobbet forebyggende før også, men nå skal arbeidet settes i system, legger hun til.

De økonomiske insentivene er voldsomme, påpeker Juveli, og viser til den store økningen i kommunale egenandeler på institusjonsplasser og fosterhjem som kom med reformen. Samtidig vil resultatene av dagens innsats kanskje først komme om mange år.

– Barnevernet har i Nord-Østerdal én ledelse, mens forebyggingsarbeidet har fem. Skaper det utfordringer?

– Jeg tror totaliteten blir bra. Vi kan spille på hverandre og lære av de som har kommet lengst. Men det er viktig å ha en felles plan og utvikle tiltak sammen. Og med kommunedirektørene tett på, får vi god forankring nedover. Det er en suksessfaktor, sier Juveli.

Forankring viktig

Hun som holder i det hele, prosjektleder Hege Hoel, er også opptatt av forankring.

– Hvis vi skal lykkes, må vi ha med så mange som mulig, ikke minst de som jobber ute i tjenestene, sier hun.

– Hvem som helst kan skrive en plan, men mange må involveres for å finne ut hvordan barnehager, skoler, helsestasjoner, PPT, Nav og psykiske helsetjenester skal jobbe mot felles mål, sier hun.

Hennes råd til kommuner som sliter med å komme i gang, er derfor klart:

– Ta med så mange som mulig! Gå bredt ut og langt ned i organisasjonen!

I Nord-Østerdal ble det etablert en styringsgruppe bestående av kommunedirektørene, og en arbeidsgruppe med én representant fra hver kommune.

– Vi brukte ett år på prosessen, og hadde store samlinger med mange involverte – ca. 80 hver gang i fire, store dagssamlinger. Vi brukte mye tid på å beskrive utfordringene, lage definisjoner, hva vi vil oppnå og hvordan vi skal komme dit. Vi har fått et godt grunnlag, men det er nå jobben starter, sier hun.

Nye team

Det første tiltaket som ble prioritert, var å sette sammen de tverrfaglige samhandlingsteamene, med barnevern, PPT og helsesykepleier som faste deltakere.

– Dette gjør at støtteapparatet kommer mye tettere på barn og familier. Samtidig krever det mye kompetanse. Kompetanseheving er den største oppgaven framover, mener Hoel.

På Tynset barneskole med 340 elever har rektor Marte Grann Vingelen og assisterende rektor Mari Hoel Sandberg vært i gang med tverrfaglige samhandlingsteam siden i fjor høst. Det er de som «eier» møtene, kaller inn og dokumenterer. Oppmøte er obligatorisk.

En handlingsveileder beskriver hvordan lærerne og skolen selv kan hjelpe innenfor egen enhet.

– Den gir også retning for et mer komplekst, tverrfaglig samarbeid med andre enheter i sammensatte saker. I handlingsveilederen ligger det verktøy og ressurser til hjelp i dette arbeidet. Mer komplekse saker meldes videre til instanser som PPT, BUP eller barnevernet, sier lederne.

Må bli trygge i rollen

Vingelen og Sandberg forteller at de hittil har brukt mye tid på å sikre at barnet og foreldrenes stemme blir hørt og tatt med som en viktig ressurs tidlig i prosessen, når det er bekymring for et barn.

– Vi har utarbeidet gode maler og prosedyrer for å kvalitetssikre arbeidet vi gjør. Ved å jobbe godt på laveste nivå, kan vi avdekke problemer og hindre at de blir komplekse. Vi må også være gode på å dokumentere det vi gjør, sier Sandberg.

Det er fortsatt en vei å gå, påpeker Vingelen. De må jobbe med kompetanseheving og den enkeltes rolle i teamene.

– Det er viktig at alle voksne som arbeider tett på elevene og skal utføre oppdragene, blir trygge i rollen. Hvis det er uro for et barn, må de vite hva de skal gjøre, sier hun.

Samarbeid på plass

Dyktige fagfolk og godt etablerte samarbeid er kommunedirektør Erling Strålbergs forklaring på at kommunene i Nord-Østerdalen kom raskt i gang med barnevernsreformen.

– Vi er vant til å jobbe interkommunalt. For eksempel har vi hatt et regionalt skolesamarbeid, med Tynset som vertskommune, over lang tid. Vi tok samarbeidskulturen med inn på oppvekstfeltet, sier han.

Både Stålberg og assisterende kommunedirektør Amund Aarvelta medgir at det er krevende å prioritere forebygging.

– Kanskje ser vi økonomisk effekt om noen år, kanskje aldri.

Barnevernstjenesten er ikke blitt styrket økonomisk som følge av reformen, opplyser topplederne, men de har benyttet seg mye av tilskuddsordninger.

– Vi blir litt styrt av ressurstilgangen, og skulle ønske vi hadde større økonomisk handlingsrom, sier Aarvelta.

Fikk konsulentstøtte

Til arbeidet med forebyggingsplanen har kommunene fått støtte fra opplysnings- og utviklingsfondet (OU-fondet) som KS administrerer. To rådgivere fra KS Konsulent har hjulpet til og skal også bistå med evalueringer underveis.

Til implementeringsfasen er de lovet 1 millioner kroner i skjønnsmidler fra Statsforvalteren. Pengene skal gå til å etablere en ny psykisk helsetjeneste for barn og unge. To stillinger er lyst ut. Planen er at disse skal inngå i et fagnettverk styrt av BUP, som har en poliklinikk på Tynset.

Samarbeidet med Nav skal også utvikles videre.

– Å se familien under ett er nødvendig for å finne løsninger for barn og unge. Da kan Nav med sine økonomiske virkemidler være viktig, sier Aarvelta.

– Vi må tidlig inn også her, og snakke om hvilken hjelp de trenger, tilføyer Hoel.