Nyheter
– Store mangler i barnevernets dokumentasjon
Verken barnevernets dokumentasjon av egne, faglige vurderinger eller barn og foreldres medvirkning er blitt særlig bedre etter fire år med kompetanseløft, følge Riksrevisjonen.
– Dokumentasjon er avgjørende både for den enkeltes rettssikkerhet og for at det skal være mulig å etterprøve barnevernstjenestes vurderinger og beslutninger i sakene, sa riksrevisor Karl Eirik Schjøtt-Pedersen da ha presenterte en ny rapport tirsdag.
Rapporten viser at det til tross for Barne- og familiedepartementets (BFD) kvalitets- og kompetanseløft, som startet i 2017 og fortsatt pågår, ikke står så bra til med praksis.
For å understreke betydningen av god dokumentasjon i barnevernet viste Schjøtt-Pedersen til tre avgjørelser avsagt av Høyesterett i 2020. Her ble kravene til barnevernets saksbehandling, særlig når det gjelder begrunnelser i saker om adopsjon, omsorgsovertakelser og samvær, presisert.
Fortsatt store mangler
Riksrevisjonens undersøkelse viser forbedring av dokumentasjonen i saker om omsorgsovertakelse, men at det fortsatt er mangler når det gjelder dokumentasjon av barnevernsfaglige vurderinger ved hjelpetiltak i hjemmet.
Vurderinger som blir gjort underveis i sakene, blir i liten grad dokumentert. Det gjør det vanskelig å forstå og etterprøve valgene barnevernstjenestene har gjort underveis i saksbehandlingen, påpeker Riksrevisjonen.
– I saker fra 2021 finner vi fortsatt ikke tilstrekkelig dokumentasjon, sa Schjøtt-Pedersen.
Heller ikke når det gjelder barn og foreldres medvirkning, fant revisjonen noen vesentlig forbedring av dokumentasjonen.
Usikkert om medvirkningen er reell
Undersøkelsen viser at det blir gjennomført samtaler med barn og foreldre, og at det blir skrevet referat. Her blir barns synspunkter om egen situasjon og behov for hjelp gjengitt, men ofte mangler dokumentasjon av hvordan tjenesten har vurdert synspunktene. Det gjelder både underveis og i den avsluttende vurderingen i vedtak.
– Dermed blir det vanskelig å se om og hvordan barns synspunkter er vektlagt, og om de har hatt reell medvirkning, sa riksrevisoren.
– Referatene fra samtalene med foreldrene blir heller ikke alltid sendt ut, og da blir det vanskelig for foreldrene å ivareta sine rettigheter, sa han.
Kritiserer departementet
Riksrevisjonen berømmer BFD for å ha satt i verk omfattende tiltak for å heve kompetansen i det kommunale barnevernet, men konstaterer altså at det ikke har ført til vesentlige forbedringer i forvaltningspraksisen.
Riksrevisjonen betegner funnene som «kritikkverdig», som er laveste alvorlighetsgrad i «karakterboka» de bruker.
At kompetansetiltakene har hatt begrenset effekt, mener Riksrevisjonen kan skyldes svakheter ved styring og internkontroll i barnevernstjenestene, høy turnover og ressursknapphet.
Undersøkelsen er gjort gjennom en saksgjennomgang i seks barnevernstjenester, der saker behandlet både før og etter kompetansetiltakene ble vurdert. Det er også gjort en spørreundersøkelse og intervjuer med lederne i de kommunale barnevernstjenestene. I tilegg er tilsynsrapporter fra statsforvalterne gjennomgått.