Toppe: – Det snakkes altfor lite om barnevern i kommunestyrene

ARENDAL

Åtte måneder er gått siden barnevernsreformen ga kommunene større ansvar for barnevernet. Ett mål med reformen er å involvere lokalpolitikerne mer. Dermed er det lovpålagt med en årsmelding til kommunestyrene, så politikerne i hvert fall diskuterer tjenesten én gang i året. 

Barne- og familieminister Kjersti Toppe mener det ikke er nok.

– Finnes det en viktigere oppgave for lokalpolitikerne enn å sørge for at barn og utsatte familier har det trygt og godt? Det tror jeg ikke, sier hun. 

– Men det snakkes altfor lite om barnevern i kommunestyrene. Jeg håper kommunepolitikerne engasjerer seg, besøker tjenestene, støtter barnevernslederne når det stormer i mediene, snakker med familier som har brukt tjenesten, og blir kjent med alt det gode denne tjenesten også gjør, sier Toppe.

Åtte måneder med reform

Intensjonen med reformen er å gi kommunene insentiver til mer forebygging og mer samarbeid på tvers av tjenester. Hjelpen skal bli bedre tilpasset barn og familiers behov, rettssikkerheten til barn og familier skal bli godt ivaretatt ​og ressursbruken, og oppgaveløsningen i barnevernet skal bli mer effektiv.

Kommunene har fått et økt og mer helhetlig ansvar for fosterhjem. Kommunene har fullt finansieringsansvar, og ansvar for all oppfølging og veiledning.

Det er innført økonomiske insentiver for å vri pengebruken fra institusjon og fosterhjem til forebygging. Prisen for de tyngste tiltakene er blitt nesten doblet. En institusjonsplass koster nå for eksempel 170.000 kroner i måneden i kommunal egenandel.

– Vi får meldinger fra enkelte kommuner om at de synes reformen er økonomiske krevende, og vi er bekymret for at økonomien vil hindre at barn som trenger det, får en plass på institusjon. For en del små kommuner kan ett barn på institusjon velte budsjettet, sier Toppe.

Følger med på økonomien

Toppes regjering har gått inn for denne reformen, selv om de visste om farene.

– Økonomiske insentiver virker, og kommunene kan tjene på å sette inn gode tiltak rundt barnet, som ofte er bedre for barnet. Men vi følger med på om det blir et stort problem for mange kommuner å klare dette økonomisk. Er det bare en kommune her og der, kan det løses med skjønnsmidler. Er det regioner og store områder som får problemer, må vi gjøre noe, sier Toppe.

Reformen er under utvikling. To utvalg er satt ned: Barnevernsutvalget skal vurdere rettssikkerhet. Institusjonsutvalget skal se på institusjonstilbudet.

Det kuttes i barnevern

Flere kommuner håper nå spare penger på barnevernstjenesten ved å vri midlene mot forebygging. Barnevernsarbeidere er redde for at gevinsten tas ut for tidlig.

– Vi får melding fra våre medlemmer om kommuner som varsler kutt i barnevernsbudsjettet fordi barnevernsreformen handler om forebyggende tiltak. Da tar man ut gevinsten av forebyggende tiltak før man har sett effekten. Det er også kommuner som allerede ser budsjettoverskridelser fordi de tunge tiltakene er blitt dyrere. Det bekymrer oss, sier Ole Henrik Kråkenes.

Han sitter i ledelsen i Fellesorganisasjonen, som er en fagforening for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere.

– Vår bekymring er at mange kommuner ikke er faglig og i alle fall ikke økonomisk rustet til å ta ansvaret de nå har fått. Statsråden svarte selv at økonomisk prioritering er noe av det som må ligge fremst i den politiske tenkningen rundt barnevern. Det forventer vi følges opp i praksis, sier han.

Det samme kan skje når regjeringen nå vil fase ut de kommersielle aktørene. Alternative tilbud må bygges opp av det offentlige eller av ideelle organisasjoner.

– Vi støtter å fase ut de kommersielle aktørene, men det må finnes et klart alternativ først, sier Kråkenes.

Horten er klare

Horten har mange barn i fosterhjem. Nå har de bygget opp en forebyggende enhet med 25 ansatte, hvorav ti er nyansatte. Det skal være én på hver skole, et team rettet mot barnehagene, og et psykisk helseteam rettet mot ungdom.

– Dette har vi fått til uten å kutte i barnevernstjenesten, selv om vi er en lavinntektskommune, sier barnevernsleder Hege Klavenes. 

Kommunen har hatt dette som et prosjekt der politikere, barnevernstjenesten og kommuneledelsen har vært med.

– Vi har klart å gjøre dette til et felles prosjekt, og jeg har vært mye i hovedutvalget og snakket med politikerne, sier Klavenes. 

Hun tror grepet med å gjøre tunge tjenester dyrere har satt fart på prosessen.