– Uklarheter forsinker arbeidet med barnevernsreformen

– Hele barnevernsreformen er tuftet på disse begrepene. For at kommunene skal lykkes med å redusere utgifter og unngå omsorgsovertakelser, kreves det samarbeid på tvers av tjenester og etater mot felles mål. Det blir vanskelig når begrepene er uklare og forstås ulikt, sier Simen Pedersen i Menon Economics.

Han leder evalueringen av barnevernsreformen som trådte i kraft i 2022, og som Menon og NTNU Samfunnsforskning gjennomfører.

Første rapport kom for ett år siden. Én av konklusjonene da var at få kommuner hadde prioritert økte ressurser til barnevernstjenesten. Rapporten var en oppstartsmåling og danner grunnlaget for årlige statusmålinger og sluttrapporten som kommer i 2027.

– Bærebjelke i reformen

Årets rapport har forebygging og tidlig innsats som tema. Dette er bærebjelker i reformen, som har gitt kommunene større ansvar for barnevernet.

– Kommunene må jobbe på tvers for å fange opp barn tidlig og unngå at problemer blir barnevernssaker. Forebygging krever samarbeid i hele oppvekstområdet. Der barnevernet må inn med tiltak, er det viktig at det skjer tidlig, for å unngå omsorgsovertakelse, sier Pedersen.

Som en del av reformen, ble kommunene pålagt å lage en plan for det forebyggende arbeidet. Men mange henger etter og vil først ha vedtatt planen i kommunestyret i løpet av 2024, viser evalueringen.

– Et grunnleggende problem er at sektorlovene har hvert sitt begrepsapparat. Her har ikke staten tatt grep og tydeliggjort for kommunene hvordan de ulike begrepene skal forstås. Vi har slitt også, sier evalueringslederen.

Konsekvensen er at arbeidet blir forsinket, og at alle kommunene må finne ut av dette selv, mener han.

– Det haster nå

Pedersen viser til at reformen har vart i to år nå, og han mener det haster.

– Jeg tror mange prøver så godt de kan, og det er ikke slik at de ikke har jobbet forebyggende før. Spørsmålet nå, er om de får til samhandlingen. Da må steg én være på plass: Å finne ut hvordan dette kan gjøres, sier han.

Rapporten anbefaler mer hjelp fra staten; at det utarbeides en overordnet mal og rammeverk for utformingen av en forebyggende plan, og at eksempler på forebyggingstiltak som virker, gjøres tilgjengelige.

– Mange kommuner har behov for praktiske verktøy for å gjøre arbeidet mer effektivt, sier Pedersen.

Stor ulikhet i planene

I evalueringen er det gjengitt eksempler og sitater fra dybdeintervjuer som viser hvordan seks forebyggende planer ser ut, og hvordan barnevernsledere og koordinatorer for planen oppfatter oppgavene.

Planene som forskerne har studert, er mellom 8–44 sider lange og har to–tre års varighet.

Noen av dem er innlemmet i andre planer og har derfor ikke et eget og overordnet kapittel som beskriver kunnskapsgrunnlaget.

Felles for de undersøkte planene, er at de inneholder en kort beskrivelse av målet med planen, statlige føringer og lover, samt lokale føringer, ifølge evalueringen.

Målgruppene som er nevnt i planene, omfatter både foreldre, lavinntektsfamilier, flyktninger, unge uføre, barn som pårørende og ungdommer.

Stor ulikhet i forståelsen

Litt over halvparten av barnevernslederne beskriver forebyggende arbeid som innsats mot problemer på et tidlig tidspunkt, mens fire nevner at forebygging må forstås på ulike nivåer. De nevner universelt, selektivt og individuelt nivå – kjent fra det som kalles «forebyggingstrekanten».

«Men en må jo forstå den trekanten òg da, og forstå hva de ulike nivåene i trekanten faktisk inneholder», sier en barnevernsleder, og trekker fram behovet for en felles forståelse.

Barnevernslederne forstår også begrepet tidlig innsats ulikt. De fleste beskriver det som å komme inn i sakene på et så tidlig tidspunkt som mulig, før problemene blir for store. Andre beskriver tidlig innsats som å gi hjelp så tidlig som mulig – helst før problemer oppstår.

Blant de som koordinerer forebyggende plan, er det også ulik forståelse.

«Det er klart at nå er tjenester til barn og unge, de er fordelt på tre kommunalområder. Og det er en utfordring. (...) Hvordan eie dette planverket sammen da, når vi ikke interagerer nødvendigvis hele tiden sammen. (...) Så en stor del av jobben er å egentlig sørge for en et mer enhetlig tjenestetilbud», sier en av dem.

– Forankring viktig

Oppsummert peker både barnevernsledere og koordinatorer på ulike faglige forståelser, organiseringen av oppvekstfeltet i sektorer og områder og ulikt fokus på problem- og løsningsforståelser som barrierer i det forebyggende arbeidet.

Flere nevner også økonomi og knappe ressurser.

Som suksesskriterium nevnes solid forankring av arbeidet og samarbeidet hos administrativ ledelse. Med solid forankring ble behovet for ressurser og kompetanse hørt, og det skapte aktivitetstrykk i arbeidet fra toppledelsen, forteller de.