Utvalgsleder om barnevernsmeldingene: Slik kan tilliten økes

– Systemsvikten som er avdekket, er alvorlig fordi den gjør at vi begynner å stille spørsmål ved alle systemene vi har. Er de nok? Er rapporteringsrutinene i orden? Dette gjør mange bekymret, sier Marit Skivenes, som til daglig er professor i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen.

– Men hvis folk ser at dette blir tatt på alvor, at de ansvarlige viser handlekraft, kan det øke tilliten til tjenesten. Et eksempel er byrådslederen i Bergen som sto fram og var tydelig på alvoret på en pressekonferanse.

Et annet eksempel er arbeidet som er satt i gang i kommunene der bekymringsmeldinger ikke har kommet fram, for å finne ut hvem som var meldere og hva innholdet i meldingene var.

– Store og vedvarende problemer

Manglende rettssikkerhet – og dermed også tillit – til barnevernssystemet var et viktig anliggende for barnevernsutvalget. De la fram sin rapport «Trygg barndom, sikker fremtid» om rettssikkerheten til barn og foreldre i barnevernet i mars.

Bakteppet var de mange dommene mot Norge i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) siden 2015– hele 27 saker med 14 domfellelser – som har bidratt til sviktende tro på barnevernstjenesten. Dette til tross for at det var beslutninger fattet av domstolene som ble prøvd i EMK.

Utvalget konkluderte da også med at det er store og vedvarende problemer med rettssikkerheten til barn, foreldre og fosterforeldre, og la fram hele 118 forslag til hvordan den kan forbedres.

– Barnevern er et område som er særlig avhengig av tillit i befolkningen, fordi her griper staten kraftig inn i privatlivet til folk. Derfor har det stor betydning at både tjenesten og domstolene fatter riktige beslutninger. Utvalget var også opptatt av likebehandling, både geografisk og mellom ulike instanser, sier Skivenes.–

– Relativt høy tillit

Skivenes påpeker samtidig at tilliten til norske barnevernet er relativt høy, og at den økte i seksårsperioden mellom 2014 og 2020. Dette til tross for all negativ omtale som barnevernet har fått både i Norge og utlandet.

– Tilliten er også høyere i Norge enn i flere andre land vi kan sammenligne oss med, sier Skivenes.

Hun tror dette kan forklares med at mange har et nyansert bilde av barnevernet og de vanskelige avveiningene som må gjøres. Det tyder på en forståelse blant folk for at vi må ha et slikt system. En stadig sterkere bevissthet i samfunnet om barns rettigheter kan også være en del av forklaringen, mener hun.

Torsdag gjennomgikk Skivenes den fyldige utredningen fra barnevernsutvalget for et 70-tall barnevernsledere samlet i Oslo til landsmøte og fagkonferanse i NOBO – Norsk barnevernlederorganisasjon.

Utredningen er nå på høring med frist 26. juni.

Ett av utvalgets hovedforslag er å opprette en barnerepresentantordning (BRO), der en uavhengig representant med barnefaglig kompetanse følger barnet helt fra flytting ut av hjemmet blir vurdert og fram til ettervernsfasen. Dette er kanskje det forslaget som har skapt mest debatt, og kritiske spørsmål manglet heller ikke på samlingen til NOBO.