Varsler mangel på barnevernsplasser helt til 2025

– Vi må erkjenne at det tar tid å bygge opp kapasitet, sier Jan Kato Fremstad, divisjonsdirektør i Barne- og familiedirektoratet.

– Vi jobber med flere tiltak for å lette situasjonen, men dessverre kan det også framover bli utfordringer i perioder med mange henvendelser samtidig, sier han.

Mange kommuner fortviler over mangelen på institusjonstilbud i barnevernet, men det er altså ingen snarlig bedring i sikte.

Mange brudd

Bufdir registrerte selv 141 brudd på bistandsplikten i fjor, det vil si at kommunalt barnevern ikke fikk de institusjonsplassene de ba om innen rimelig tid.

Det store flertallet av bruddene gjaldt barn med behov for akuttplassering. For slike plasser er målet er at tilbud skal gis innen to timer fra anmodningen er mottatt.

– Fristen gjelder også der unge allerede er plassert, for eksempel i omsorgsinstitusjon, men der kommunen ber om akuttplass, opplyser Fremstad.

Det er statsforvalterne som fastslår formelt brudd på bistandsplikten, etter å ha vurdert klage fra kommunen. De konstaterte 59 brudd i fjor.

KS bekymret

Mangelen på institusjonsplasser har tilspisset seg siden 2022, med flere alvorlige brudd på bistandsplikten. Det skjedde etter en lang periode med redusert bruk av plasser.

Situasjonen anses som så alvorlig at KS-leder Gunn Marit Helgesen tok den opp i konsultasjonsmøtet med regjeringen i november.

På den nasjonale barnevernskonferansen i januar erkjente barne- og familieminister Kjersti Toppe problemene.

– For mange barn som trenger tiltak fra barnevernet, får ikke det. Kapasitetsutfordringene er store. Vi må få opp antall plasser, sa hun.

–Rammer sårbare barn

Kristiansand er én av kommunene som tar opp dette i sin høringsuttalelse til barnevernsinstitusjonsutvalgets utredning.

«Kristiansand kommune er svært kritiske til at statens bistandsplikt systematisk blir brutt, og at det ser ut til å fortsette videre framover. Flere sårbare barn og ungdom i Kristiansand venter i dag på institusjonsplass (...)», skriver de.

– Vi benyttet anledningen til å skrive om bistandsplikten fordi dette er noe som opptar ikke bare oss, men alle kommunene på Agder, utdyper kommunedirektør Camilla Dunsæd overfor Kommunal Rapport.

– Staten er opptatt av at kommunene gjør alt riktig hele tiden. Da kan vi ikke sitte stille uten å si fra når vi ser så mange brudd på den statlige bistandsplikten. Det er barn som blir skadelidende når de ikke får den hjelpen de trenger, sier hun.

Når det ikke er plass i akuttinstitusjon, må kommunen umiddelbart må rigge et døgntilbud. Det blir press på beredskapshjemmene, eller på familien, som ikke klarer å håndtere situasjonen. Et annet problem er at akuttplasseringene kan bli langvarige, slik at behandlingen for de som trenger det, ikke kommer i gang.

Etterlyser klargjøring

Sarpsborg ba i fjor, sammen med andre kommuner, gjennom Statsforvalteren om et møte med Bufetat for å ta opp brudd på bistandsplikten og økonomiske konsekvenser av det.

Kommunen opplever å få tilbud om plasser som ikke ivaretar barnas behov, men der bistandsplikten likevel blir ansett som ivaretatt. Dersom kommunen avslår tilbudet, må de selv finne et alternativ.

– Vi leter etter private tiltak som kan settes inn i skolen eller hjemmet, noe som medfører store kostnader. I noen tilfeller blir det dyrere enn egenandelen for en institusjonsplass, sier Lene Guthu Ryen, assisterende direktør for helse og velferd.

Hun etterlyser en klargjøring av hva bistandsplikten innebærer.

– Hva kan vi forvente? Hvem skal betale når tiltakene koster mer enn egenandelen, spør Ryen.

Hun legger til at Sarpsborg, som har store levekårsutfordringer og en av landets høyeste andeler barn med tiltak fra barnevernet, allerede sliter økonomisk som følge av barnevernsreformen.

For tiden har kommunen 26 barn og unge plassert på institusjon.

– Manglende statlig finansiering av reformen medførte for vår del et årlig merforbruk på nærmere 30 millioner kroner, selv med samme tiltaksportefølje som før. For eksempel ble egenandelen for institusjonsplass økt fra litt under 1 millioner til over 2 millioner i året, sier Ryen.

Nye plasser

Bufdir planlegger for 10–12 nye statlige plasser i år, pluss 30 plasser i institusjoner drevet av ideelle organisasjoner. I tillegg er det forhandlinger i gang med leverandører om ytterligere plasser, opplyser Fremstad.

Økningen skal komme gjennom økt kapasitet i eksisterende institusjoner og nyetableringer.

– En del av ungdommene har store utfordringer. Det forekommer vold og ildspåsettelser. Dette er krevende plasseringer. Vi trenger derfor flere robuste plasser til barn med sammensatte problemer og krevende atferdsuttrykk, sier Fremstad.

Han forklarer prioriteringen av «robuste» behandlingsplasser med at mange barn får for lange opphold i akuttinstitusjon fordi det mangler langtidsplasser.

– I sum har vi et rimelig antall akuttplasser hvis barna kan overføres til andre plasser innen tidsfristen. Vårt mål er maks seks uker i akuttinstitusjon.

Fremstad viser samtidig til nedbyggingen innen psykisk helsevern, noe som gir utfordringer for de unge i barnevernet.

– En del av barna som har sammensatte problemer innen rus og psykisk helse, trenger flere tilbud samtidig. For å løse dette, må vi få til samarbeid på systemnivå som blant annet inkluderer barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker og helseforetakene. I noen regioner lykkes det veldig godt.

– I tillegg er det viktig å sikre et godt samarbeid med kommunen, politiet og med fylkeskommunene når det gjelder skoletilbudet, sier Fremstad.

Finansieringen gjennomgås

Økonomi er en annen begrensning.

– De 60 millionene vi har til rådighet i år, er prioritert til plasser med det vi kaller behandling høy, for at vi skal bli mindre avhengig av private plasser, og for å få til en bedre gjennomstrømming i vårt apparat. Dette er dyre plasser.

Finansdepartementet har gitt Deloitte og Oslo Economics i oppdrag å foreta en gjennomgang av det statlige institusjonsbarnevernet i løpet av året. Den skal bidra til effektiv ressursbruk og begrense utgiftsveksten, samtidig som det gis et tilbud som ivaretar behovene til barn i barnevernet.

– Vi håper det vil føre til mer stabile rammebetingelser, sier Fremstad.