Anbefaler alle kommuner å skaffe satellittelefon og mobilt nødnett

– Mange kommuner mangler satellittelefon og mobilt nødnett. Vi har ingen hjemmel for å pålegge dem å ha det. Men på bakgrunn av erfaringene fra tidligere hendelser anbefaler vi alle kommuner å ha dette, sier fylkesberedskapsleder Asbjørn Lund hos Statsforvalteren i Innlandet til Kommunal Rapport.

– Også sikringsradio, som mange skogsarbeidere og elgjegere har, kan det være nyttig å ha for å holde kontakten med statsforvalter og nødetater når nettet ikke virker, legger han til.

Lund understreker at kommunene selv må vurdere hvilket utstyr de ellers bør ha i beredskap.

– Når de gjennomfører risiko- og sårbarhetsanalyser må de tenke igjennom om det er andre ting de trenger hvis strøm og nett faller ut.

Uten strøm, mobil- og nødnett

Statsforvalteren har evaluert hvordan beredskapen i dette fylket fungerte under stormen som førte til omfattende vindfall og strømbrudd over store deler av Østlandet 19–20. november i fjor.

Innlandskommune på vestsiden av Mjøsa og i Valdres ble særlig hardt rammet under stormen. Strømbruddet førte til at også basestasjoner for mobil- og nødnett gikk tomme for strøm etter at batterikapasiteten var oppbrukt. 14 av 29 basestasjoner for nødnett i seks kommuner falt ut.

Kommunene Vang og Etnedal var en periode helt uten både strøm og alle former for elektronisk kommunikasjon. De fleste fikk strømmen tilbake dagen etter. Noen husstander i Sør-Aurdal måtte vente ei hel uke.

«Katastrofeområde»

I en situasjonsrapport fra denne kommunen til Statsforvalteren 21. november ble sørlige deler av Sør-Aurdal beskrevet som et katastrofeområde. Flere hundre tusen kubikk skog var blåst over ende. I tillegg til strømmen var også nødnett og mobilnett fortsatt borte.

– Hedalen i Sør-Aurdal ble veldig tungt berørt med mye trefall. Strømledninger i et strekk på om lag 3 kilometer lå nede. At noen har vært uten strøm så lenge, har jeg ikke opplevd før i min tid som fylkesberedskapssjef, sier Lund, som har hatt stillingen siden 2008.

Han gir både Sør-Aurdal og alle de andre kommunene i Innlandet godkjent karakter for måten de taklet hendelsen på. 

– Beredskapen i kommunene er bedre enn noen gang etter to år med pandemi. Men det er likevel ting å ta tak i, sier Lund.

Må være bedre forberedt

Konklusjonen i evalueringsrapporten er likevel at de må forberede seg enda bedre på en situasjon uten strøm og elektronisk kommunikasjon.

Ifølge evalueringsrapporten er det viktig at kommunene har:

• Planer for hvordan de opprettholder tjenester når strøm og alle former for elektrisk kommunikasjon er borte.
• Planer for oppmøteplass for befolkningen. Her bør det bl.a. finnes satellittelefon, nødnett og hjelp til dem som trenger det. Oppmøteplassene må være kommunisert til innbyggerne på forhånd, bl.a. med fysiske oppslag på vegg.
• Plan for utkjøring av aggregater og transportabel basestasjon nødnett (TBS) til steder der kommunen har foretatt en rekognosering på forhånd.

– Må styrke egenberedskap

Et hovedbudskap i evalueringsrapporten er at befolkningens egenberedskap må forsterkes. Det vil si at de må være rustet for å kunne klare seg selv i en krise uten hjelp fra det offentlige. 

De bør også ha tenkt igjennom hva de skal gjøre hvis de trenger hjelp og all elektronisk kommunikasjon er nede.

Også bønder og bedrifter bør ha planer for å takle bortfall av strøm og elektronisk kommunikasjon, påpekes det.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utarbeidet en liste over hva folk bør ha av vann, mat, medisiner og annet utstyr for å kunne klare seg uten strøm og andre forsyninger. Målet er at flest mulig skal klare seg selv i minst tre dager uten hjelp fra det offentlige.

DSB har ikke utarbeidet noen tilsvarende utstyrsliste for hva som bør finnes på det kommunale beredskapslageret.

Innskjerper egne rutiner

Fylkesberedskapssjefen i Innlandet understreker at det er kommunene selv om må vurdere hva de trenger for å kunne takle ulike hendelser. Dette må være en del av arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalyser, påpeker han.

Statsforvalteren har også evaluert sin egen beredskap, og har innskjerpet sine egne rutiner, bl.a. for varsling til kommunene. I dette tilfellet hadde de varslet kommunene om uvær på oransje farenivå. Men de hadde unnlatt å kreve kvittering på at varselet var mottatt.