DSB ber kommunene vurdere kriseledelsens egenberedskap

– Vi anser kriseledelsen som en kritisk samfunnsfunksjon som skal opprettholdes uansett hendelse og varighet, både i fred, ved sikkerhetspolitiske kriser og ved væpnet konflikt. Med dette som bakteppe anbefaler vi kommunene å vurdere behov for tilstrekkelige fullmakter, bemanning og stedfortrederfunksjoner, nødstrøm og alternative kommunikasjonsløsninger og lokaler for kriseledelsen.

Det skriver seksjonsleder Ragnhild Aalstad i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) i en e-post til Kommunal Rapport.

Bedt om å skjerpe beredskapen

Regjeringen har bedt kommunene skjerpe beredskapen som følge av den spente sikkerhetspolitiske situasjonen, mulig sabotasje mot gassrørledninger i Østersjøen, samt en rekke uoppklarte droneobservasjoner.

Fylkesberedskapssjefen i Innlandet anbefaler kommunene å skaffe seg satellittelefoner, mobilt nødnett og sikringsradio for å være forberedt på en situasjon uten strøm og elektronisk kommunikasjon.

Også befolkningens egenberedskap må styrkes, konkluderer han på bakgrunn av erfaringene fra stormen på Østlandet i fjor høst. Dette er også DSBs klare budskap til befolkningen i egenberedskapsuka, som arrangeres første uka i november. 

Ny veileder i ROS-analyse

Både sikkerhetspolitiske kriser og klimaendringer trekkes fram i DSBs nye veileder til kommunene om helhetlige risiko- og sårbarhetsanalyser (ROS-analyser).

Kommunene er pålagt i lov å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan skje og hvilke konsekvenser det kan føre til. ROS-analysen skal revideres jevnlig og ellers når risikobildet endres, og ligge til grunn for kommunens beredskapsplan (se faktaboks under artikkelen).

Den nye veilederen setter kommunal beredskapsplikt i større grad i sammenheng med annet samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunen, ifølge Aalstad.

– Som tidligere skal den helhetlig ROS-analysen gi kunnskap og oversikt over hendelser som utfordrer kommunen. Den reviderte veilederen peker i tillegg på særskilte utfordringer innen klimaendring og sikkerhetspolitiske kriser, skriver Aalstad.

Strategisk virkemiddel

Veilederen viser også hvordan ROS-analysen kan følges opp i kommunens virksomhets- og eierstyring, i samfunns- og arealplanleggingen og i den samlede beredskapen i kommunen. 

– Målet er å synliggjøre helhetlig ROS som et strategisk virkemiddel i kommunen. Det legges vekt på å skape felles forståelse av helhetlig ROS som et tverrfaglig plan- og kunnskapsgrunnlag for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap lokalt.

I veilederen påpekes det at endringer i utfordringsbildet – såkalte «megatrender» – vil gi behov for å oppdatere ROS-analysen.

«Klimaendringer er et utviklingstrekk som krever en aktiv tilpasning til samfunnssikkerheten. Kommunene må allerede nå forebygge og forberede seg på endringer i klima og ekstremværhendelser som vil inntreffe kanskje flere tiår fram i tid», heter det i veilederen, som ble publisert for få dager siden.

FNs bærekraftsmål skal ligge til grunn for all samfunnsplanlegging. De er også grunnleggende for arbeidet med sikkerhet og beredskap, påpekes det.

Del av totalforsvaret

I veilederen slås det fast at kommunen, som lokal myndighet, er et fundament i det nasjonale arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap. Dens primæroppgaver er å beskytte befolkningen, være planmyndighet, ivareta viktige tjenester og sikre styrings- og krisehåndteringsevnen.

Ifølge Aalstad er den nye veilederen også tydeligere enn den gamle på hvordan ROS-analysen bør følges opp i beredskapsplanlegging, overordnet beredskapsplan og i kommunens rolle i totalforsvaret.

Totalforsvaret er en fellesbetegnelse for det militære forsvaret og den sivile beredskapen, representert blant annet ved kommuner, frivillige organisasjoner og private aktører med ansvar for kritiske samfunnsfunksjoner og kritisk infrastruktur.

Sivilsamfunnet og forsvaret samarbeider for å forebygge, planlegge og håndtere kriser i fred, sikkerhetspolitiske kriser og væpnet konflikt.

Totalforsvaret har to grunnleggende formål: å verne om Norges territorium, selvstendighet og nasjonale verdier, og å verne om sivilbefolkningen. Kommunens totalforsvarsoppgaver er primært knyttet til å verne om sivilbefolkningen, fastslås det.

Må ivareta kriseledelsen

Gjennom ROS-analysen skal kommunen vurdere sin evne til å opprettholde egen virksomhet. Resultatene fra analysen skal legges til grunn for beslutninger om nødvendig egenberedskap både i kriseledelsen og de kommunale tjenestene, påpeker Aalstad. 

Hun understreker at det er kommunen selv som vurderer og beslutter hvilken egenberedskap de må ha for å kunne opprettholde sine tjenester og funksjoner, for eksempel ved bortfall av strøm og elektronisk kommunikasjon. 

– Utover dette, er det den faglige beredskapsmyndighet på sentralt nivå, som må uttale seg om hvilke egenberedskap kommunene bør ha innen de ulike tjenesteområdene, legger hun til.

– Bør være pådriver 

Denne uka (31. oktober – 6. november) arrangeres egenberedskapsuka for fjerde år på rad. Hensikten er å øke befolkningens kunnskap og bevissthet om hvordan de kan ruste seg til å takle uønskede hendelser.

Målet er at flest mulig kan klare seg selv i minst tre døgn uten hjelp fra det offentlige, slik at kommuner og nødetater kan konsentrere seg om å håndtere hendelsen og hjelpe dem som er direkte berørt.

DSB forventer at kommunene bidrar til å spre budskapet gjennom lokale stands og arrangementer. 

– Som lokal beredskapsmyndighet skal kommunen fremme trygghet for befolkningen. Det gir kommunen en rolle i å informere og være pådriver for befolkningens egenberedskap, sier Aalstad.

Interessen øker

Vel halvparten av kommunene gjennomførte tiltak under egenberedskapsuka i fjor, ifølge DSB. Presseansvarlig Morten Harangen i DSB håper og tror at enda flere vil delta i år.

– Vi ser at interessen for egenberedskap blir større og større, både blant innbyggerne, kommuner og frivillige organisasjoner. Det er ikke så rart etter to år med pandemi og Russlands invasjon i Ukraina, sier han.

Ifølge Harangen har DSB nå jevnt over 5.000–6.000 besøk på nettstedet sikkerhverdag.no daglig. 

– Etter oppslaget om egenberedskap i VG sist mandag hadde vi 50.000 besøkende, som er all time high, melder han.