Frykter et nytt 2018 – overvåker skogene med fly

Over Østfold

– Det ser ut til å bli et nytt 2018, sier brannsjef Terje Surdal i Sarpsborg.

Kollega Terje C. Romfog i nabokommunen Rakkestad er enig. Selv om de lærte mye av brannsommeren 2018, er de bekymret for resten av sommeren i år.

– Torden og lyn er på vei inn i vår region nå, sier Surdal. 

Onsdag denne uken var den hittil varmeste dagen i sommer på Østlandet. Det er uker siden siste regndråpe.

2.000 dekar skog brant nylig ned i Trømborgfjella i Indre Østfold. I Oslo oppsto det brann i Østmarka for et par uker siden, i skrivende stund brenner det i Samnanger, Ullensvang og i Etnedal.

Lista kommer trolig til å bli mye lengre om det ikke snart kommer regn over tid.

I 2018 ble det registrert over 2.011 gress og skogbranner hvorav 938 var skogbranner, ifølge DSB.

Flyr hver dag

Når skogbrannfaren er stor, flyr 12–15 av medlemmene i Rygge flyklubb over Rakkestad, Sarpsborg, Halden, Aremark, Marker, Indre Østfold og Skiptvet. Fra i år er også Moss, Vestby, Råde og Våler med i samarbeidet.

Brannovervåkingen fra fly startet i år 2. juni. Flyklubben i Rygge har 30 års erfaring med dette.

Fra 2.000 fot er det god sikt. Gaustatoppen stikker opp i vest, i sørøst blir turbinene i vindparken i Marker for fyrstikker å regne, i øst ligger Sverige som et kjempeteppe av trær. 

For noen dager siden oppdaget Espen Stabell skogbrann i Töcksfors i Sverige.

Stabell er vaktleder på 110-sentralen og brannmann i Mosseregionen. I tillegg flyr han brannflyet så ofte han har muligheten. På et velbrukt papirkart viser han den faste ruten. Om han oppdager noe mistenkelig, varsler han 110. Om det brenner, blir han sirklende rundt for å observere utvikling og hjelpe mannskapet på bakken til å finne veier inn til brannområdet. Flyet kan være i lufta i rundt tre timer av gangen.

– Enormt slitsomt

Denne uken brant det i en nyetablert skog i Vestby. Brannmannskapet jobber natt og dag for å slukke og etterslukke. 

Brannmester Tore Støkken i Moss er med som «hjelpemann» på flyet denne onsdagen. Det er første gang han får se et nylig brent område fra lufta. Dagen før var han med på slukkingen.

– I denne varmen er det enormt slitsomt for dem på bakken, sier han.

Fra sin plass i det lille flyet får han god oversikt over området. Ørsmå, oransje kollegaer beveger seg blant svarte trestammer. Et stort område er lysegrått.

– Lysegrå aske betyr at det ikke er gjennombløtt, sier Støkken.

Her må det mer vann til.

Forebygging

Etter skogbrannåret 2018 analyserte Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) om beredskapen er god nok nå til å takle morgendagens branner.

I analysen skisseres tre nivåer. Nivå 1 er dagens branner som kan håndteres med dagens beredskap. Nivå 2 er branner som foreløpig ikke har kommet til Norge, men som er sett i Sør-Europa og Canada. Nivå 3 er ikke med i analysen.

– Blir det behov, så er det et system der vi mobiliserer ressurser fra hele landet og fra EU, sier Johan Marius Ly i DSB.

Sarpsborg og Rakkestad mener det er viktig å se store områder under ett og gi innbyggere, næring, skogsdrift og større arrangementer felles anbefalinger rundt forebygging.

– Beredskap og forebygging henger sammen. Vi savner en forebyggende nasjonal analyse, sier Surdal.

– Lokalt jobber vi hver for oss fordi det er lokale forskjeller, men vi er flere brannvesen som har felles skogbrannplanverk, sier Romfog.

Kommunene har satt ut likedannede plakater på utfartsområder om ekstrem skogbrannfare. Informasjon på nettsider og til mediene er også likelydende.

Rakkestad og Sarpsborg mener enhetlig kommunikasjon har gjort at det er mange færre henvendelser nå enn i 2018. Folk forstår alvoret.

Linnekleppen

Nord-Europas eneste bemannede branntårn, Linnekleppen, ligger på en 325 meter høy kolle mellom Rakkestad og Marker.

Vi kan så vidt skimte Per (77) i tårnet når vi flyr forbi.

Ifølge VG har Per Evensen oppdaget rundt 200 branner gjennom sine år i tårnet.

– Det er nok en egen type mennesker som sitter der ei uke i strekk, sier Stabell.

Piloten skuer aktivt over de store skogene og de mange innsjøene. Innimellom dukker lysebrune, knusktørre jorder opp. Glomma. Askim. Tranetjern, Øymarksjøen, Halden.

– Branntårnet og brannflyet utfyller hverandre, mener Surdal.

– Skogbrannflyet er en veldig viktig ressurs for oss for å kunne varsle om skogbrann i tidlig fase, og få slukket den ned før den blir for stor og får alvorlige konsekvenser. Branntårnet er et supplement.

Spleiselag

Tidligere ble brannflyet finansiert gjennom Statsforvalteren, men etter forrige sesong ble dette overlatt til kommunene.

Brannflyet var på vingene fra begynnelsen av juni og har i år blitt et spleiselag mellom kommunene.

Brannsjefene i Sarpsborg og Rakkestad sier dette er beklagelig, og mener brannovervåkingen fortsatt bør være en oppgave for Statsforvalteren.

I fjor kostet brannovervåkingen totalt 250.000 kroner, ifølge Rakkestad Avis.

Hva spleiselaget mellom kommunene vil koste i år, er foreløpig ikke kjent.

– Det avhenger av været, som styrer behovet for overvåking i tiden framover, sier Surdal.

Han mener det viktigste er på plass.

– Vi vurderer behov ulikt og til ulike kostnader, men vi har fått på plass flyet i år også, sier Surdal.

Hakkespettbrann

– Kan ikke droner være et godt alternativ til fly og utkikkstårn?

– Droner er bra til sitt bruk, men flytida og hvor høyt de kan gå er begrenset. Styrken til dronene er den rent operative bruken når det brenner, for å få lokalisert tidlig. Dronene kan også utstyres med varmesøkende kamera, som er viktig i en etterslukkingsfase.

Yr melder om fortsatt varmt og tørt i Østfold de nærmeste ti dagene. 

– Et lynnedslag kan ofte ulme i to–tre dager før det begynner å brenne, sier Surdal.

– Men er det ikke menneskelig aktivitet som er den største brannfaren? Ifølge DSB er ni av ti branner menneskeskapte.

– Menneskelig aktivitet er en åpenbar brannfare, men den største brannen i Sarpsborg i 2018 var det verken mennesker eller lyn som sto for. Det var en hakkespett. Den fløy inn i en trafo så det slo gnister ned i bakken, sier Surdal.

– Men ja, menneskelig aktivitet. Den store brannen i Trømborgfjella hadde utspring i en engangsgrill. Over 60 brannfolk og folk fra Sivilforsvaret jobbet i flere dager med slukking, sier Romfog.

– Vi har beregnet at den brannen kostet 8 millioner kroner før alle indirekte kostnader er tatt med, sier Surdal.

Røyk ved Kalnes

Vi har vært i lufta i rundt en time, uten å observere røyk. 

Stabell vender flynesa nordover mot Rygge igjen. Den daglige runden er snart over.

Det er da det skjer. Støkken og Stabell bøyer seg fram mot vinduet i det lille flyet, studerer antydningen til noe som minner om røyk ved Kalnes. Vi flyr nærmere, lavere.

Kommunal Rapport sitter spent klar med kamera i baksetet.

Vi ser samtidig hva det er: Knusktørt støv som stiger opp fra et grustak.

– En anelse skuffa?

– Nei, jeg er ikke skuffa. Og det var fint å få kontrollert fra lufta, sier Støkken.

– En tur uten funn, er det beste, sier Stabell.

(På kvelden, etter at flyet har landet, blir det varslet inn flere branner i terreng i regionen. Dagen etter melder Romfog at han har fått varsel om to branner på formiddagen i Rakkestad.)