Fylkesberedskapssjef: – Vi trenger et mer robust veinett

Da ekstremværet sto på i august, var alle jernbaner i Innlandet stengt. Det var rapportert 181 skadepunkter på 100 fylkesveier og 141 skadepunkter på riksveiene. På et tidspunkt var det kun to fylkes- og riksveier i Innlandet (rv. 25/ fv.26) som sikret nord-sør-forbindelsen mellom Oslo og Trondheim.

Det er ikke godt nok, konkluderer fylkesberedskapssjef Asbjørn Lund i Innlandet. 

– Dette var en hendelse som handlet mye om vei. Å ha et robust veisystem må være et læringspunkt. Det er seks ulike typer veieiere i Norge. Alle må se seg selv i sammenheng. Det må være omkjøringsveier til det viktigste veinettet. Disse kan ikke ligge kloss inntil hovedveinettet. I tilfelle flom eller ras, risikerer man at begge må stenges, sier Lund.

Fredag kom Statsforvalteren i Innlandets evalueringsrapport fra akuttfasen av Hans' herjinger i fylket i august i fjor.

Ønsker robust system

Fylkesberedskapssjefen sier det er viktig å ha et omkjøringssystem det er mulig å bruke, og som til en viss grad er forberedt. Men han er også opptatt av at veinettet må være så robust at det tåler en støyt.

– Vi trenger robusthet på vei, men også i annen kritisk infrastruktur, som fiberkabler og strøm. Også der trenger vi «omkjøringsmuligheter», både med tanke på klimaendringer, men også den sikkerhetspolitiske situasjonen som drar seg til, sier Lund.

Rapporten peker på at informasjon fra veitrafikksentralen (VTS) om åpne veier ikke ble ikke oppdatert underveis. Ett av forbedringspunktene i rapporten er at veitrafikksentralen bør oppbemannes tilstrekkelig i forkant av slike hendelser, og at både beredskapsaktører og publikum bør informeres bedre.

Hovedinntrykk: godt

Fylkesberedskapssjefen sier at hovedinntrykket fra akuttfasen er at de involverte aktørene var godt forberedt. Meteorologisk institutt og NVE sendte tidlig ut et rødt farevarsel om uvær. Dermed kastet beredskapsaktørene seg rundt. 

– Gjennom pandemien fikk vi finpusset en rigg som gjør at vi får folk på plass veldig fort. Under Hans brukte vi samme metodikk, sier Lund.

Sykehuset i Innlandet visste hvilke veier som sannsynligvis ville bli stengt, og sørget for å utplassere ambulanser strategisk. Flere kommuner flyttet sårbare brukere sentralt i kommunen, i tilfelle hjemmetjenestene ble avskåret. Sivilforsvaret plasserte ut materiale og varslet personell. Bane NOR SF innstilte togtrafikken. 

Strekt og utslitt

Etter det Statsforvalteren erfarer, gikk ingen liv tapt som en direkte følge av Hans.

– Det ble gjort gode forberedelser i forkant. Så ble det mye verre enn vi trodde, der så godt som alle veier var stengt onsdag, sier Lund.

Ett av forbedringspunktene i rapporten er at krisehåndtering, planlegging og forberedelser må ta høyde for at situasjoner kan eskalere.

«Det var flere aktører som ikke hentet inn eller takket ja til ressurser utenfor fylket, ressursene ble derfor strekt og utslitt. Flere etater bør øve på å ta imot eksterne ressurser ved hendelser», konkluderer rapporten.