Her stresstester Vågan beredskapen

VÅGAN

Presis klokka 09.00 plinger det fra ordførerens datamaskin. Langs et bord i formannskapssalen sitter kriseledelsen i Vågan med fylte kaffekopper og åpne PC-er. Øvelse Nordland 2023 – Lofoten er i gang.

– Skal jeg lese beskjeden høyt? spør ordfører og kriseleder Frank Johnsen (Sp).

Statsforvalteren i Nordland melder at et omfattende cyberangrep har rammet Norge, Sverige og Finland. Overføring av strøm via transmisjonsnettet er stanset. Kortterminaler og BankID virker ikke. Telenor melder om omfattende mobiltrøbbel. Snart krever media svar på hvilke tiltak kommunen setter i gang.

Rundt bordet dykker lederne ned i sine ansvarsområder. Har IKT fått beskjed om å følge med? Er aggregater fylt med diesel og hjemmetjenestens biler fylt med strøm? Hva med trygghetsalarmene? Vannkvaliteten?

Beredskapskoordinator Lars Ottemo Gärtner prøver å samle trådene.

– Hva er hovedproblemet? Er det bortfall av strømnett? spør han.

Eskalerer raskt

Lov om kommunal beredskapsplikt pålegger kommunene å ha en oppdatert beredskapsplan. Den skal øves hvert annet år. I pandemiårene 2020 og 2021 var det mange kommuner som ikke fikk øvd, viser Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps kommuneundersøkelse for 2022. DSB oppsummerer likevel at pandemihåndteringen har styrket evnen til beredskap og krisehåndtering, både lokalt og regionalt.

I Lofoten eskalerer situasjonen raskt. Statens vegvesen har funnet skader på flere bropilarer, og sentrale veier stenges. Om ikke det var nok, så er det utført sabotasje mot ferjelemmene på Bodø og Lødingen ferjekaier, så disse ferjekaiene stenges. 

Er det vits i å øve på noe så urealistisk?

Høsten 2019 avholdt de beredskapsøvelse i Innlandet. Knut Storberget, statsforvalter i Innlandet og leder av Forsvarskommisjonen, kjeftet på beredskapslederen for å lage en urealistisk øvelse. Scenarioet var pandemi, og en av ordførerne hadde stengt kommunegrensa for folk utenfra.

– Det gikk et halvt år, før Monica Mæland (justis- og beredskapsminister, journ.anm.) ringte og ba meg ta noen grep, fordi Tynset hadde begynt å nekte folk å komme inn. Det kommer jeg aldri til å glemme. Vi står overfor situasjoner som er helt utenkelige, helt til vi selv står der, sa Storberget da han nylig gjestet Norsk Kommunedirektørforums topplederkonferanse.

Vil begrense informasjon

Beredskapskoordinatorene i Flakstad, Moskenes, Røst, Vestvågøy og Vågan har avtalt å møtes på Teams klokka 10. I år øver de fem lofotkommunene sammen. Ti minutter seinere er alle samlet på skjermen. Deltakerne satt i hver sine møter og ventet på hverandre. 

Raskt blir det klart at strøm er den store utfordringen for alle kommunene. Flere setter sin lit til at Lofotkraft har aggregater å låne ut. Men hvor mange har de egentlig til utlån? Beredskapslederne blir enige om at det mest praktiske er om Vågan får en liaison fra Lofotkraft.

I Flakstad er de opptatt av å begrense informasjonstilgangen. De ønsker ikke å uroe befolkningen unødig. I Vågan tenker de stikk motsatt; pressemelding, SMS, sosiale medier, lokalradio. De vil informere, vise at de er på saken, at de har kontroll.

– Jeg er veldig uenig med Flakstad som ikke vil skape uro. Ser dere for dere overskriftene i VG? spør ordfører Frank Johnsen.

Sammenlignes med Hitler

Nye pling fra ordførerens maskin. Lofotkraft varsler om roterende sonevis utkobling av strøm, om ikke forbruket går ned. Inn til servicetorget hagler det med spørsmål fra bekymrede innbyggere. 

Facebook-gruppa «Politisk debatt i vår kommune» har fått eksplosiv medlemsvekst siste døgn, med sterkt kommune-kritiske innlegg av typen «- Ordführer og resten av nazigjengen må kastes». Kommunedirektør Tommy Stensvik konstaterer kjapt at gruppa er blitt hacket.

– Det ligner litt på «Hva skjer i Henningsvær», spøker ordfører Frank Johnsen, til allmenn latter.

– Nå skjer det veldig mye samtidig. Nå er det på tide å lage oppgaver til dere selv om ting dere skal avklare. Vi klarer aldri å løse alle oppgaver så raskt som de kommer, sier Gärtner.

Mangler strøm til luft

DSBs kommuneundersøkelse for 2022 viste at samtlige kommuner hadde en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse, men at 32 prosent hadde en analyse som var mer enn fire år gammel. I oktober ba regjeringen kommunene om å oppdatere planverket, slik at de er forberedt på kriser som følge av krigen i Ukraina. 

Etter samtale med vakthavende i Lofotkraft oppsummerer kommunalsjef Mette Nygård at Vågan er dårligst stilt av lofotkommunene i tilfelle strømtrøbbel, da de bare har én lokal kraftstasjon. Lista over hvem som må prioriteres i tilfelle strømrasjonering er fra 2014. Øverst står sykehjem og flyplass.

– Lofotkraft sier vi bør ha et møte om prioriteringslista. Skal vi skrive det som tiltak til etter øvelsen? spør hun.

Beredskapskoordinator Gärtner, til vanlig brannsjef, opplyser at pumpebilene til brannvesenet må ha strøm for å virke. Uten strøm får de heller ikke fylt opp luftflasker. Han ønsker seg veldig et aggregat.

– Der startet budsjettdebatten, sier kommunalsjef Torbjørn Ollestad.

Trenger mer struktur

Lofotkommunene er langt inne i neste statusmøte på Teams da det plinger inn en beskjed om at øvelsen er over. På få timer har kriseledelsen fått avklart en rekke praktiske spørsmål – som at Nav kan skrive rekvisisjoner på mat i tilfelle bankkortløsningen kollapser. Og at Heimevernet kan kommunisere selv når mobilnettet går ned.

Leder av Sivilforsvaret i Vågan, Bjørn Nilsen, er betenkt over hvor sårbar kommunen blir, når hovedferdselsårene kuttes. Ordfører Frank Johnsen tror kommunen må øve på bortfall av kritisk personell. Kommunedirektør Stensvik er veldig fornøyd med hvor godt kriseverktøyet fungerer, og at kriseledelsen har fått øvd på bruken. 

Beredskapskoordinatoren er opptatt av at statusmøter må handle om hva som må gjøres, og ikke hva som er blitt gjort.

– Vi trenger mer struktur på statusmøtene. Det viktigste er å løse problemer. Hva har dere behov for? Hva trenger dere? Hvordan kan vi hjelpe hverandre? Vi må være proaktive, sier Gärtner.

Underveis har de også erfart at dialog tar mye tid. I en virkelig hendelse ville de gått hver til sitt, jobbet og så møttes for kjappe statusmøter.

– Det som er veldig bra, er at vi forholder oss til det strategiske nivået og delegerer nedover. Vi har nok å gjøre, om vi ikke skal løse ting på detaljnivå, oppsummerer Gärtner.

Hva med reserven?

Fylkesberedskapssjef Asgeir Jordbru i Nordland sier at førsteinntrykket etter Øvelse Nordland er at flere hendelser på én gang er svært krevende for kommunene å håndtere. Han peker på at bortfall av kommunikasjon utfordrer kommunens håndtering. Kommunene vil tidlig trenge ekstern bistand til å nå befolkning og spesielt sårbare grupper, konkluderer han.

– Kommunens informasjon til hva innbyggerne skal gjøre i en krisesituasjon er trolig for dårlig kjent, sier Jordbru.

Jordbru er opptatt av at kommunene bør øve hvert år. Det sikrer at planene oppdateres og at alle blir kjent med dem, også i kommuner med stor utskiftning av personell.

– Hvis den erfarne kommunedirektøren som tar alt på strak arm er på ferie, er reserven da like godt rustet? Det er slike problemstillinger som lett oppstår, sier Jordbru.