Kommunene står fritt til å bygge nye tilfluktsrom

Krigen i Ukraina har satt tilfluktsrom på dagsordenen igjen. I Norge har det ikke blitt bygget tilfluktsrom siden 1998.

Totalt finnes det i underkant av 20.000 tilfluktsrom i Norge i dag. Cirka 19.000 av disse er private, med plass til om lag 2,2 millioner mennesker. I tillegg finnes det cirka 600 offentlige tilfluktsrom med 300.000 plasser.

De offentlige tilfluktsrommene eies og vedlikeholdes av kommunene. De private er bygget på byggeiers regning og skal huse alle som normalt oppholder seg på eiendommen eller i bygningen, som skoler, barnehager, bedrifter og borettslag (se faktaboks).

46 av landets kommuner er i dag helt uten tilfluktsrom, ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

– Tilfluktsrommene er plassert i de områder man i sin tid regnet med at behovet var størst. Hvilke kommuner som har vært pliktig til å bygge tilfluktsrom, har variert noe opp gjennom årene og har blitt regulert i veiledere til forskrift om tilfluktsrom som har kommet ut i 1948, 1966, 1976 og 1995, sier direktør Elisabeth S. Aarsæther i DSB.

Ingen byggeplikt

I dag har ikke kommunene hjemmel for å pålegge noen å bygge nye tilfluktsrom. Byggeplikten ble avviklet i 1998.

– Det er bare Stortinget som eventuelt kan gjeninnføre en slik plikt, sier Aarsæther.

Kommuner som ønsker å etablere nye tilfluktsrom, trenger likevel ikke å vente på Stortinget.

– Hvis kommunene ønsker å benytte egne midler til å bygge nytt, så er ikke regelverket til hinder for det, sier DSB-direktøren.

Det er kommunene som eier de offentlige tilfluktsrommene, mens Sivilforsvaret har ansvaret for drift og klargjøring i en beredskapssituasjon. Rommene skal kunne tas i bruk på 72 timers varsel.

Uendret trusselbilde

I Enebakk kommune finnes 20 private, men ingen offentlige tilfluktsrom. De nærmeste offentlige rommene ligger i Lillestrøm, Lørenskog og Spydeberg.

Kommunen har heller ingen planer om å bygge nye.

– Vi er ikke definert som et militært mål og forholder oss til regjeringens uttalelse om at trusselbildet mot Norge er uendret, sier ordfører Hans Kristian Solberg (Sp).

De private tilfluktsrommene i Enebakk ligger ved skoler, rådhuset og større bedrifter, klare til å huse dem som oppholder seg der.

I krigs- og krisesituasjoner har Enebakk kommune en annen viktig rolle. Den skal ta imot personer fra områder som er eller antas å kunne bli utsatt for krigshandlinger.

– Hvert fjerde år velger vi medlemmer til innkvarteringsnemnda, forteller Solberg.

Ifølge forskrifter om krigsutflytting, skal innkvarteringsnemndene bistå tilflyttingsnemndene i krigs- og krisesituasjoner.

Levetid på 50 år

I stortingsproposisjonen «Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (2009–2010) står det at tilfluktsrom har en gjennomsnittlig levetid på cirka 50 år.

«Dette innebærer at byggingen av tilfluktsrom må gjenopptas en gang i fremtiden om tilfluktsrom fremdeles skal være en del av konseptet for å beskytte sivilbefolkningen mot krigshandlinger. Når byggingen eventuelt må gjenopptas og hvor den evt. bør gjenopptas, vil bli løpende vurdert. Denne utviklingen må ta hensyn til utviklingen i våpensystemer, utviklingen i trusselbilde og eventuelt nye trusler mot samfunnet», står det i stortingsproposisjonen.

På spørsmål om det er behov for flere tilfluktsrom, svarer DSB-direktøren:

– Behov for tilfluktsrom må ses i sammenheng med andre sivile beskyttelsestiltak som evakuering, egenbeskyttelse og spredning. Med spredning mener vi å unngå store folkeansamlinger og holde seg innendørs i truende situasjoner.

Varierende standard

Aarsæther forteller videre at regjeringen har gitt DSB i oppdrag å vurdere og foreslå kriterier for trygge oppholdssteder for befolkningen ved evakuering.

– Forprosjektet, som skal leveres i år, vurderer blant annet hvilke scenarioer som skal ligge til grunn for utredningen. Arbeidet skal ses i sammenheng med videreutvikling av evakueringsplaner og mobilbasert varsling, der folk får viktig informasjon i en nødssituasjon rett på mobilen, sier hun.

Hvert år planlegges det rundt 200 tilsyn av tilfluktsrom fordelt på 20 sivilforsvarsdistrikt.

– Hvordan er kvaliteten på de offentlige tilfluktsrommene?

– Standarden på rommene varierer som følge av at de er bygd i ulike tiår og under ulike forskrifter, og varierende grad av vedlikehold. Tilfluktsrom som er i jevnlig bruk er i generell bedre forfatning, enn rom som kun benyttes sporadisk eller ikke er i bruk, sier Aarsæther.

Oversikt over offentlige tilfluktsrom i Norge: