Lokalpolitikere i nord mest kritiske til nasjonale koronaregler

Det viser svarene på Kommunal Rapports lokalpolitikerundersøkelse (se faktaboks).

– Politikere i de kommunene som i liten grad har vært berørt av pandemien, opplever kanskje de nasjonale tiltakene som uforholdsmessige. At de helt unødvendig får samme medisin som storbyene og at man «skyter spurv med kanoner», sier forsker Marte Slagsvold Winsvold ved Institutt for samfunnsforskning.

Drøyt 1.800 lokalpolitikere fra hele landet har svart på Kommunal Rapports undersøkelse (se faktaboks).

– For mye nasjonalt bestemt 

Som omtalt i Kommunal Rapports ukeavis 20. mai, sier de fleste seg godt fornøyd med måten egen kommune har håndtert pandemien på. 

Flertallet – 64 prosent – synes også det har vært en god balanse mellom nasjonalt og lokalt bestemte smitteverntiltak. 31 prosent synes for mye av smitteverntiltakene er blitt bestemt nasjonalt. Bare 4 prosent mener kommunen har fått bestemme for mye selv.

Men svarene varierer til dels mye mellom fylkene: Drøyt halvparten av lokalpolitikerne i Troms og Finnmark som har svart på undersøkelsen, mener at for mye er bestemt nasjonalt. Også i Nordland og Trøndelag er det en stor andel – henholdsvis 42 og 40 prosent – som mener det samme. 

(Artikkelen fortsetter under grafikken)

Fra Oslo har pipa en annen lyd. Her svarer bare 11 prosent at for mye er bestemt nasjonalt. Dobbelt så mange – 22 prosent – mener kommunen selv har fått bestemme for mye av smitteverntiltakene. Men antall svar fra Oslo er lavt, og det er uvisst hvor representative de er for hovedstadens lokalpolitikere.

Småkommuner mest kritisk

Undersøkelsen tyder ellers på at lokalpolitikere i små kommuner er mest tilbøyelige til å mene at for mye av smitteverntiltakene er bestemt nasjonalt. 

– Dette er kjempeinteressant, og motsatt av hva jeg hadde forventet, sier forskeren ved Institutt for samfunnsforskning.

– Min forventning var at politikere i store kommuner skulle synes at for mye var bestemt nasjonalt. Dette fordi store kommuner selv opplever at de har den kompetansen som kreves for å ta det ansvaret det er å fatte beslutninger. Men så er det altså motsatt, sier Slagsvold Winsvold.

• Les også: Sps lokalpolitikere uenige om regjeringssamarbeid med SV

– Har bedre oversikt

Winsvold sier det er vanskelig å vite hva som ligger bak tallene. Men hun tror flere mekanismer kan gjøre seg gjeldende:

– Politikere i kommuner langt fra den nasjonale «makta» er kanskje i utgangspunktet mer skeptiske til nasjonale vedtak, fordi de selv opplever å ha lite nasjonal innflytelse. De kan kanskje også oppleve at nasjonale myndigheter ikke har innsikt i deres situasjon, sier hun.

Ifølge Winsvold føler kommuner i små kommuner gjerne at de har god oversikt over egne innbyggere, og god innsikt i hva som er egnede tiltak. 

– De kan derfor mene at de selv er best egnet til å fatte vedtak om smittevern. Politikere i store kommuner opplever kanskje i mindre grad å ha en slik oversikt, sier hun.

Winsvold er forsiktig med å tolke tallene fra Oslo, som er basert på et lite antall svar.

• Les også: Lokalpolitikerne gir full støtte til egen kriseledelse

– Konsekvens av smittetrykket

Hvor fornøyde lokalpolitikerne er med egen kommunes koronahåndtering, varierer også noe mellom fylkene. Men i alle fylker unntatt Oslo sier minst 94 prosent av lokalpolitikerne seg «svært godt» eller «ganske godt» fornøyde med kommunens koronainnsats. 

Aller mest fornøyde er lokalpolitikerne i Nordland, der hele 58 prosent gir sin egen kommune toppkarakter. 

Flest kritikere av egen kommunens håndtering finner vi i Oslo, der 11 prosent av dem som har svart, mener kommunen har håndtert pandemien «ganske dårlig». 

Generelt er lokalpolitikere i små kommuner enda mer fornøyde med egen kommunes pandemihåndtering, enn lokalpolitikere i store kommuner. 

Winsvold tror lokalpolitikernes svar på dette spørsmålet er en konsekvens av smittetrykket.

– Der smitten har vært høy har man hatt større utfordringer og det skal mer til å håndtere pandemien godt. I kommuner med lavt smittetrykk har det jo vært mindre vanskelig. Her har kanskje utfordringen mer vært å forholde seg til nasjonale tiltak man har syntes var for kraftige, sier hun.

• Les også: Flere enn ventet har takket ja til koronavaksine – forsinker vaksineringen noe