NVE: – Viktig å informere innbyggerne om skredfaren

– Det er absolutt behov for å øke bevisstheten og kunnskapen om kvikkleire. Særlig er det viktig at bønder og entreprenører er klar over at gravearbeid og deponering av masser kan utløse skred. Det gjelder uansett om tiltaket er søknadspliktig eller ikke.

Det sier sjefingeniør for geoteknikk Stein-Are Strand i NVE til Kommunal Rapport.

Flere skred de siste årene er utløst av anleggsarbeid og forflytning av løsmasser. Det gjelder blant annet skredet i Sørum i 2016, da tre mennesker omkom. Hva som var årsaken til skredet i Gjerdrum 30. desember i fjor, som tok 10 menneskeliv, er ennå ikke klarlagt.

Spør om de bor trygt

Etter skredkatastrofen i Gjerdrum har NVE mottatt flere hundre henvendelser fra privatpersoner som vil vite om det er trygt å bo der de bor. NVE har nå etablert en egen gruppe for å svare på disse spørsmålene.

På sin nettside oppfordrer også NVE privatpersoner til å melde fra til kommunen eller politiet hvis de ser endringer i terrenget i kvikkleireområder.

«Hvis du ser flomskader, sprekk i terrenget eller oppdager at det har gått et skred, bør du kontakte kommunen (rådmannen eller teknisk vakt), eller politiet i alvorlige tilfeller. Kommunen har det lokale ansvaret for beredskap, og koordinerer og involverer andre etater etter behov», skriver NVE.

Strand mener det er viktig at kommunene informerer innbygger, grunneiere og andre om kvikkleire, hva som kan utløse skred og hva som er faresignaler.

– I utgangspunktet skal kontakten til privatpersoner gå via kommunen. Vår rolle er å bistå kommunene med faglige råd. Kommunene har ulik kompetanse om naturfare. Det er bare noen store kommuner, som Trondheim, som har egen geoteknisk kompetanse, som kan svare ut dette selv, sier Strand.

Vær oppmerksom

– Hva svarer dere dem som lurer på om de bor trygt?

– Generelt er det trygt å bo på kvikkleire. Heldigvis er det sjelden at det går slike skred. Men vi skal ikke underslå at det skjer, og at vi skal være oppmerksomme.

For at det skal skje et skred, må det ha skjedd en aktiv prosess. Et faretegn er erosjon i bekker og elver. Hvis det har skjedd større utglidninger og masse forsvinner, bør man varsle kommunen eller politiet. Små synkehull har i de aller fleste tilfeller andre forklaringer enn kvikkleire.

– Mange kommuner vil gjennomgå sikkerheten i utbygde kvikkleireområder på nytt etter raset i Gjerdrum. Hva synes NVE om det?

– Vi har ikke gått ut og sagt at det er er nødvendig å gjøre det. Å gå igjennom alle utbygginger er veldig omfattende. Hendelsen i Gjerdrum skal gjennomgås grundig. Det innebærer også at sikkerhetsnivået vil bli satt under lupen.

Før alle utbygginger i kvikkleireområder må kommunen dokumentere sikker byggegrunn. (Plan- og bygningsloven § 28-1).

– Det er viktig at dette avklares tidligst mulig, siden dette er et premiss for hele utbyggingen. Er det i det hele tatt mulig å gjennomføre det tiltaket som ønskes gjennomført, og hvilke sikringstiltak må i så fall utføres? Vi forventer at dette avklares i arealplanen eller reguleringsplanen.

NVE skal høres

NVE er høringspart i alle planer i områder der det kan være fare for kvikkleireskred. Ikke sjelden resulterer det i innsigelser.

– De fleste innsigelsene skyldes manglende utredning av faren for kvikkleireskred. Hvis det ikke foreligger noen geoteknisk vurdering av skredfaren, så må kommunen framskaffe dette. Hvis de mener det ikke er skredfare, må de eventuelt dokumentere det av fagkyndig. For å gjennomføre tiltak i fareområder, må de foreta stabilitetsberegninger og dokumentere sikkerhetsnivået.

Kommunene har respekt

Strand har aldri opplevd at deres innsigelser i kvikkleiresaker er blitt bestridt av kommunen.

– Vi opplever at kommunene har respekt for kvikkleireproblematikk, og at de arbeider skikkelig med dette. Hvis det glipper, så er det fordi de ikke innser at kvikkleire er relevant i saken. Det kan være kommuner som ikke er særlig kjent med problemstillingen eller metodikken som er beskrevet i veilederen, og som ikke vet hvordan de skal vurdere dette.

NVE har gitt ut en egen veileder for utbygging i kvikkleireområder. Den forteller i detalj hvordan kommunen skal gå fram, trinn for trinn, for å undersøke, beregne og vurdere sikkerheten, og hvilke sikringstiltak de eventuelt må pålegge utbygger å gjennomføre.

Blant annet stilles det krav om at grunnundersøkelsene må utføres av geoteknisk kompetanse og kvalitetssikres av andre med minst samme kompetanse.

Veileder

Veilederen er forankret i forskrift (Tek 17) og utviklet i samarbeid med geotekniske fagmiljøer. Den første kom i 2005. Den er revidert flere ganger med ny kunnskap, senest i 2019.

– At veilederen har økt oppmerksomheten om kvikkleireskredfaren, er det ingen tvil om. Konsulentselskapene har fått mange flere slike oppdrag. Kravene har blitt tydeligere. Det samme gjelder kravene til dokumentasjon og kontroll, sier Strand.

Ifølge ham betyr ikke det nødvendigvis at skredsikkerheten ble dårligere ivaretatt i tidligere utbygginger.

– Vi har levd med kvikkleire i alle år, og har hatt sterke fagmiljøer på dette siden 50-tallet, både ved NTNU og NGI. Prinsippene og metodikken for å beregne og vurdere sikkerheten i kvikkleire har vært de samme hele tiden. For eksempel ble det gjennomført omfattende sikringstiltak før utbyggingen av Risvollan og Nardo i Trondheim på 60- og 70-tallet.

Sjekk NVEs kart

– Hva bør kommunene gjøre hvis de er usikre på sikkerheten i et allerede utbygd område?

– De bør starte med å sjekke NVEs temakart for kvikkleire. Der vil de se om området ligger under marin grense, som er aktsomhetssone for kvikkleire, og om NVE har utført kvikkleirekartlegginger der.

Kartlagte kvikkleiresoner viser områder som kan være utsatt for store kvikkleireskred. Sonene er klassifisert med hensyn til faregrad, konsekvens og risiko.

NVE er ikke ferdig med å kartlegge alle kvikkleireområder i landet. Men også Statens vegvesen, Bane NOR og konsulentselskaper kan ha foretatt grunnundersøkelser i området, som kommunen kan få tilgang til. I tillegg må kommunen framskaffe og gjennomgå dokumentasjonen knyttet til byggesakene i området.

– Når bør de bestille nye grunnundersøkelser?

– Det kan de se ved å sammenholde dokumentasjonen med prosedyren som er beskrevet i veilederen, som gjennomgår dette trinn for trinn. Hvis de mener det er behov for nye utredninger av skredfaren, anbefaler vi at de kontakter geoteknisk konsulent.

NVE foretar grunnundersøkelser i akutte situasjoner og ellers ut fra en prioriteringsliste, basert på en vurdering av risikoen og kost/nytte.

– Vi prioriterer de områdene der det er høy fare for skred med store konsekvenser. Hvis kommunen vil forsere slike undersøkelser, må de bekoste dette selv.

– Hvilket ansvar har kommunene for å føre tilsyn med kvikkleireområder i årene etter utbygging?

– Det avhenger av hva slags sikringstiltak som er utført. Grunnforsterkning og planering av terrenget, ved å ta ned toppene og fylle opp i bunnen av skråninger, er permanente tiltak. Det samme gjelder erosjonssikring som hindrer bekker å grave seg inn i kvikkleireskråninger. Men erosjonssikring i større vassdrag kan skades av isgang og flom. Det er kommunens ansvar å føre tilsyn med disse, sier Strand.