Skattegrep for å lokke huseiere til brannvern møter kritikk

Grimstad

Grimstad kommunestyre vedtok 2. mai med stort flertall en ordning som ikke har vært brukt før på gamle trehusområder, nemlig fritak for eiendomsskatt for den som installerer et brannalarmsystem med varsling rett til brannstasjonen. 

De er den første kommunen i landet med et slikt vedtak, og mange har fattet interesse for ordningen, for det brenner rett som det er i slike gamle trehusområder. Det var NRK som først omtalte saken, og ordningen har vakt oppsikt.

– Det er veldig viktig å komme fort til brannen før den utvikler seg. Vi har seks, sju branntilløp i året i vårt gamle trehusmiljø, sier varabrannsjef Eirik Evensen.

På Riksantikvarens nettside står det at få land har så høy andel trehusbebyggelse som Norge. Helt fram til tidlig 1900-tall ble trehusmiljø bygget uten krav til brannvegg eller åtte meter avstand, som er vanlig i dag. Trehusmiljøene har stått gjennom nedgangstider og forvitring, byggeboom og saneringsplaner. I dag utgjør de noen av våre fremste nasjonale kulturminner, skriver Riksantikvaren.

Trehusområdet i Grimstad, som omfattes av den nye ordningen, teller 450 hus. Alle kan via midler hos Riksantikvaren få installert alarmsystemet, men mange vil ikke ha det på grunn av driftsutgiftene som er på 8.000–10.000 kroner i året. Slipper de eiendomsskatten, blir det nesten gratis.

Hva sier loven?

Eiendomsskatteloven sier at kommunene kan frita visse eiendommer fra eiendomsskatt, blant annet eiendommer av historisk verdi, og det er denne paragrafen Grimstad kommune har brukt. Begrunnelsen for å frita etter denne bestemmelsen er at eiendommen har verdi for allmennheten, og at det gjerne påløper en del kostnader til vedlikehold av historiske bygninger slik at det blir urimelig om eiendomsskatt skal betales i tillegg.

Senterpartiets tre representanter stemte imot, fordi de var usikre på om det var riktig anvendelse av eiendomsskatteloven. Det er direktør Morten Andreas Meyer i Huseiernes Landsforbund også.

– Dette utfordrer grensene for hvordan eiendomsskatten kan innrettes. Vurderingen av om Grimstads vedtak i det hele tatt er lovlig, må ta utgangspunkt i eiendomsskatteloven § 7 b, som sier at man kan unnta bygninger med historisk verdi. Å skille på verneverdig eiendom med og uten brannvarsling er å strekke strikken langt, og neppe i tråd med lovens intensjon. Å slå fast at det er lovstridig, skal vi være forsiktige med, men det utfordrer prinsippet om at like tilfeller skal beskattes likt, sier Meyer.

– Viderefører vi tankegangen for eksempel til vanlige boliger, så får jo kommunen et pressmiddel til å pålegge borgerne plikter, en sanksjon de ikke har etter for eksempel plan- og bygningsloven eller lov om brannvern, mener Meyer.

– Vi skal selvfølgelig gjøre dette innenfor loven. Og skulle det vise seg at vi har tolket loven feil, får vi finne en annen måte å kompensere huseierne på, sier ordfører Beate Skretting (H).

Hun sier vedtaket er gjort i den beste intensjon.

– Det er jo nedfelt av nasjonale myndigheter at den tette trehusbebyggelsen har nasjonal verdi, slikt som rundt 200 trehusområder i andre kommuner i Norge har, sier Skretting.

Varabrannsjef Evensen mener jussen ikke er vanskelig her.

– Hvis vi ikke kan bruke paragrafen om historiske bevaringsverdige bygninger, så finnes det en paragraf som tillater unntak for områder. Da bruker vi den, sier han.

Riksantikvaren definerer verneverdig trehusområde som et område med hovedsakelig trehus der bebyggelsen er ansett som verneverdig. Området består av minst 20 bygninger.

Bebyggelsen skal hovedsakelig være bygget før 1900-tallet, men kan også omfatte nyere trebebyggelse med spesielle kulturhistoriske verdier. Avstanden mellom bygningene er stort sett mindre enn 8 meter.

Vedtaket i kommunestyret

I kommunestyret i Grimstads vedtak heter at ordningen gjelder:

• Kun bygninger som ikke allerede har krav til brannalarmanlegg.
• At det må være dokumentert årskontroll som viser at anlegget er i drift.
• At anlegget må være koblet opp til 110-sentral.
• At anlegget har funksjon med utvendige termiske detektorer.
• At anlegget er geografisk plassert innenfor definert tett trehusmiljø.
• At eieren av anlegget sender en årlig søknad til kommunestyret.

For 2024 vil det trolig koste kommunen 50.000 kroner, men dette er ventet å stige etter hvert som flere installerer brannalarmanlegget.

Mye brannvern allerede på plass i Grimstads tette trehusområder. Brann starter ofte i søppeldunker. Nedgravde avfallssystemer finnes i disse områdene. Hele 19 brannslangeposter er installert i trehusmiljøet. Slangene kan brukes av både huseiere og brannfolk om det skulle begynne å brenne.

Byens staselige trekirke har installert varmesøkende kameraer i tårnet. Kameraene reagerer på alt fra brann til bålpanner og zoomer inn på varmekilden.

– Da kan vi se om det er nødvendig å rykke ut eller ikke. Er det folk som har samlet seg rundt en bålpanne, er det jo ikke det, sier Evensen.

Kameraene og varslingssystemet som de nå skal sette opp, vil dekke blindsonene for kameraene i kirketårnet. Og hvis noen synes dette høres ut som full overvåking, har kameraet i kirketårnet Datatilsynets aksept, og anleggene i sentrum vil ikke sortere under «overvåking», men kun registrere flammer.

Flere er interessert

Grepet med eiendomsskatten er det flere kommuner som er interessert i.

– Vi deler gjerne våre erfaringer med andre, sier ordfører Skretting, som er stolt av at brannvesenet kom opp med denne løsningen.

Evensen har også merket interesse fra kollegaer i byer med trehusmiljøer.

Kragerø er én av kommunene som nettopp har hatt en større brann i sin trehusbebyggelse. To verneverdige hus gikk tapt. Ordfører Grunde Wegar Knudsen (Sp) sier at de vil se på Grimstads løsning, men også høre på hva Riksantikvaren anbefaler.

Risør har hatt brann i sin trehusbebyggelse, og brannvesenet der følger med på hva Grimstad gjør.

Levanger hadde brann i sin trehusbebyggelse 16. mai i år, der to vernede trehus fra 1800-tallet gikk tapt.

– Det var et stort tap for byen, men vi håper å bygge opp igjen det ene, sier ordfører Anita Ravlo Sand.

Levanger vil ikke gå for Grimstad skatteløsning, men heller spandere innvendig brannvarsleranlegg på alle trehuseiere med direkte oppkobling til brannstasjonen.

Store deler av Levanger sentrum ble fredet som kulturmiljø i 2018. Fredningen omfatter byens gater og plasser, grøntområder, og bygninger med bakgårder. Til sammen er 157 eiendommer helt eller delvis omfattet av kulturmiljøfredningen.