Statsforvalter: Kommunene bør være forberedt på krig

– Det er for sent å forberede seg den dagen krigen er der. Jeg merker at det er rart å bruke begrepet krig. Men det er viktig at vi med et operativt ansvar evner å tenke den muligheten, sier Knut Storberget, statsforvalter i Innlandet og leder av Forsvarskommisjonen.

3. mai leverer kommisjonen sin endelige rapport til forsvarsministeren. Oppgaven er å vurdere hvilke potensielle sikkerhets- og forsvarspolitiske veivalg og prioriteringer Norge kan ta for best å ivareta norsk sikkerhet i et 10–20 års perspektiv.

I forrige uke gjestet han Norsk Kommunedirektørforums topplederkonferanse.

Økt spenning

Storberget sier Russlands invasjon av Ukraina har ført til økt spenning i våre nærområder. Han sier også at et eventuelt svensk og finsk Nato-medlemskap vil gjøre Sør-Norge mer sikkerhetspolitisk interessant enn før. I dag har Norge kort grense mot Russland. Den finske grensen mot Russland er derimot lang.

– Natos yttergrense blir veldig utvidet i vårt område. Natos artikkel 5 er ikke en kom-og-hjelp-Norge-paragraf. Artikkel 5 er en allianseparagraf. Det betyr at vi ved hendelser i alliansen må være klare til å rykke ut og bidra. Gitt Norges geografiske plassering, er vi ved et angrep et slags alliertmottak, sier Storberget.

Han peker på at sikkerhetspolitikk handler om mer enn klassisk, konvensjonell krig: Sammensatte trusler, oppkjøp, kritisk infrastruktur, angrep på disse, meningstrusler.

– Vi er der allerede. De kan være statlig forankret i Kina eller i andre land. Er du kommunedirektør i Østre Toten, så har du lært. Da har du skjønt. Ikke noe galt med Østre Toten, men dere kunne alle vært utsatt for det samme, var Storbergets budskap til topplederne.

Krigen tett innpå

Aukra kommune huser Nyhamna prosessanlegg. Kommunedirektør Gerd Marit Langøy beskriver sabotasjeaksjonen mot gassrørledningen Nord Stream i fjor høst som en vekker for et lokalsamfunn som har et gassrør så tett innpå seg.

I oktober ble det ringt inn en bombetrussel mot anlegget. Kommuneledelsen opplevde et massivt medietrykk. Så stort at de til slutt måtte sette en stopper for henvendelser, for å rekke å få gjort noe.

– Ett tips er å gi beskjed om at krisestab er satt. Det roer både staben og folk rundt. Hvis kommunikasjonen ikke fungerer når det ikke er kriser, kan man i alle fall ikke forvente at det fungerer når det er krise. Selv om situasjonen ikke var reell, viste den at vi trengte å forbedre oss når gjaldt evakuerings- og pårørendesenter, fortalte Langøy på topplederkonferansen.

Administrasjonssjef Arild Hammerhaug i Longyearbyen sier at med økt spenning blir deres beredskap testet på nytt. Hvilke tilfluktsmuligheter har de dersom strøm og varme forsvinner? Hvor raskt kan øya evakueres? Hvordan kan den evakueres?

– Dette er det planer for, men vanskelig å få øvd fullt på. Vi er langt unna fastlandet. Vi har ingen naboer å lene oss på dersom katastrofen er ute, sier Hammerhaug.

Hans største bekymring

Storberget sier at pandemien viste at kommunene er langt mer robuste og frampå enn noen hadde en oppfatning om før pandemien. 

– Vår erfaring er at Kommune-Norge og kommunedirektørkorpset egentlig står seg ganske godt, sier Storberget.

Hans største bekymring er at det skal skje så mange alvorlige hendelser samtidig at kommunene ikke makter å håndtere alle. 

– Jeg er bekymret for ansvarsprinsippet og nærhetsprinsippets kollaps i strategiske sjokk, at vi står overfor situasjoner der en del av våre beredskapsprinsipper ikke står seg. Og at vi får en grensesnittdiskusjon i krisen, sier Storberget.

Han mener at Norge må føye til to danske prinsipper: fleksibilitetsprinsippet, der man drar veksler på alle ressurser, både militære og sivile. Og handlingsprinsippet.

– Vi hyller den som trykker på knappen, vi kjefter ikke, sier Storberget.