Vil pålegge alle kommuner å ha beredskapsråd

Kommisjonen anbefaler at alle kommuner bør pålegges å ha lokalt beredskapsråd gjennom ny forskrift. Rådet må både ha aktører fra offentlige aktører på lokalt nivå, næringsliv og frivilligheten.

Beredskapsrådet skal drøfte relevante samfunnssikkerhets- og beredskapsspørsmål og bidra til et felles risiko- og sårbarhetsbilde på lokalt nivå. Det må også være forberedt på å bistå i kommunenes samordning av krisehåndteringen. 

I dag er det rundt 75 prosent av kommunene som har en form for lokalt beredskapsråd, kommer det fram av kommisjonens rapport, som mandag ble overlevert justis- og beredskapsminister Emilie Mehl (Sp).

– Uansett hvilken krise som treffer oss, vil den treffe en eller flere kommuner. Vi må styrke kommunenes evne til helhetlig planlegging og krisehåndtering. Norge er et langt land. Derfor er det regionale nivået viktig, sa kommisjonens leder Harald Sunde under overleveringen.

Nødhjelp til kommunene

Ifølge kommisjonen er det stor variasjon i forutsetningene og evnene ulike kommuner har for å ivareta ansvaret sitt og oppgavene sine, inkludert også arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Den poengterer at det bare er de største kommunene som har ressurser nok til å ha en beredskapskoordinator i 100 prosent stilling. En undersøkelse fra DSB i 2020 viste at kommunene i gjennomsnitt hadde beredskapskoordinator i 23,9 prosent stilling. Kommisjonen anbefaler at kommunene får friske penger slik at de har råd til en beredskapskoordinator på halv tid.

Hendelser som skredet i Gjerdrum og storbrannen i Lærdal har satt kommunal beredskap på hard prøve. Kommisjonen synes ikke det er formålstjenlig at alle kommuner bemanner opp en beredskapsorganisasjon som kan håndtere enhver hendelse. 

I stedet anbefaler den regjeringen å etablere en forsterkningsordning for kommunal krisehåndtering, som kan bistå eller eventuelt overta krisehåndteringen i en periode fram til rammet kommune har fått på plass nødvendige ressurser.

Styrkeløft for statsforvaltere

Ifølge kommisjonen har statsforvalterne en for svak rolle i dag. Den peker på at beredskapsansvaret ikke er tydelig nok, og at statsforvalteren mangler nødvendig myndighet til å kunne samordne beredskapsarbeidet mellom kommuner.

Kommisjonen viser til at mange kommuner har begrensede ressurser til beredskapsarbeid og krisehåndtering, og at det derfor er viktig at statsforvalteren har kompetanse og ressurser til veiledning.

Konkret foreslår kommisjonen at statsforvalterne får mer penger og myndighet til å kunne pålegge kommuner å samarbeide med andre kommuner, i tilfeller der de ikke klarer å utføre beredskapsplikten selv.

Bekymret for nordområdene

Under framleggelsen mandag understreket Sunde at kommisjonen er bekymret for beredskapssituasjonen lengst nord. Han trakk fram klimaendringer, demografiske endringer og den sikkerhetspolitiske situasjonen som tre forhold som setter beredskapsarbeidet lengst nord på prøve.

– Her må noe gjøres. Vi må ta dette på alvor, sa Sunde under framleggelsen.

Kommisjonen foreslår helt konkret at det lages en nasjonal tiltakssone i Finnmark og Nord-Troms. Den må inkludere en økonomisk tiltakspakke som kan legge til rette for å styrke offentlig sektor, infrastruktur, forskning, utdanning og næringslivet i regionen.

I rapporten peker kommisjonen på at det er avgjørende å opprettholde bosettingen lengst nord for å ivareta norske interesser i nordområdene. «Befolkningsgrunnlaget er en avgjørende faktor for beredskapen, og stabil bosetting i nordområdene er fremhevet som viktig av så vel distriktspolitiske som av sikkerhetspolitiske grunner», heter det i rapporten.