Bernt Svarer
  • Jan Fridthjof Bernt er professor emeritus ved Universitetet i Bergen.
  • Han har utgitt en rekke bøker innen blant annet forvaltningsrett og kommunalrett.
  • Han ledet det offentlige utvalget som ledet fram til en kraftig fornying av kommuneloven i 1992.
  • Bernt har også stor kunnskap om blant annet offentlighetsloven og forvaltningsloven.
  • Spalten publiseres ukentlig på Kommunal-Rapport.no. Spørsmål kan sendes til redaksjon@kommunal-rapport.no.

BerntFoto: Magnus Knutsen Bjørke
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.

Bernt: Riktig å lukke møtet når rådmannsoppsigelsen drøftes

Det kan være ubehagelig for flere enn bare rådmannen selv hvis rådmannsoppsigelsen skal diskuteres i kommunestyret, påpeker jussprofessor Jan Fridthjof Bernt som denne gangen svarer på spørsmål om lukking av møter.

SPØRSMÅL: Ordfører vil orientere kommunestyret om det som har skjedd etter en rådmannsoppsigelse. Den oppsagte rådmannen har avgitt en erklæring om at han fritar kommunen fra taushetsplikten og at han ønsker at orienteringen skal gå for åpne dører. Ordfører foreslår likevel lukkede dører, med henvisning til kommunelovens § 31.3 (personalsaker) og §31.4 (personvern). Kan erklæringen trumfe kommunelovens bestemmelser?

SVAR: § 31 nr. 3 fastslår at et folkevalgt organ «skal vedta å lukke et møte når det skal behandle en sak som angår en arbeidstakers tjenstlige forhold». En oppsigelsessak som dette må klart nok gå inn under denne regelen, også når det bare er tale om en orienteringssak. Hovedbegrunnelsen for denne regelen er hensynet til den tilsatte selv, men loven sier forbeholdsløst at man «skal vedta» å lukke dørene i slike saker, og gode grunner kan tale for at dette bør gjøres også om det saken gjelder, selv ønsker saksbehandling i åpne møter. I en sak som denne, om oppsigelse av rådmann, er det således nokså opplagt at et hovedtema vil kunne være interne forhold i kommunen, og da ikke minst forholdet mellom rådmannen og hans medarbeidere. Det kan være ubehagelig for andre enn den som er oppsagt, om det skal redegjøres for og diskuteres slike forhold, og i tillegg er det en reell fare for at det kan bli vanskelig å få fullstendig og ufiltrert informasjon hvis denne skal gis i åpent møte. Jeg vil derfor mene at det er riktig at møtet lukkes i medhold av denne bestemmelsen.