Nyheter

Lønnsforskjellene overrasker

- Det var pinlig å oppdage at det fortsatt er lønnsforskjeller mellom kvinnelige og mannlige rådmenn, sier Harald Danielsen, leder i Rådmannsutvalget.

I rapporten «Toppledere i kommunesektoren», som Econ Pöyry AS har gjennomført for KS kommer det fram at kvinnelige rådmenn i gjennomsnitt har drøyt seks prosent dårligere lønn enn mannlige. Da er det kontrollert for faktorer som alder, størrelse på kommunen og hvor i landet kommunen ligger. Rådmenn har generelt høy utdanning, og forskjeller i utdanning kan heller ikke regnes som årsak. Lønnsforskjellene var et selvsagt diskusjonstema på Arbeidslivskonferansen 2008 «Kallet av kommunen», arrangert av KS denne uken.

Harald Danielsen, som leder rådmennenes eget utvalg, ante ikke at det fortsatt er slike lønnsforskjeller. Han synes det er bra at tallene er kommet på bordet.

- Det er ingen akseptabel årsak til at kvinnelige rådmenn skal ha dårligere lønn. Nå må politikerne ta sitt ansvar. Det er viktig at de har et bevisst forhold til dette, sier Danielsen.

Provoserte styremedlem

Det kommer ikke fram av undersøkelsen hva som er årsaken til at kvinnene får dårligere lønn.

- En tenkelig årsak kan være at kvinnene hadde en dårligere inngangslønn da de begynte i stillingen, foreslår han.

Gunn Marit Helgesen (H), fylkesordfører i Telemark og styremedlem i KS entret talerstolen med en sterk oppfordring til sine ordførerkollegaer.

- Lønnsforskjellene er provoserende. Ansvarsbyrden for kvinnelige og mannlige rådmenn er de samme. Så hva skyldes forskjellene? Er kvinner mer beskjedne, hentes de oftere fra mellomledernivå eller er politikerne dårlige arbeidsgivere? KS kan gjøre mye, men de kan ikke fastsette lønn. Det er en arbeidsgiveroppgave. Det blir opp til oss politikere å endre dette bildet og det bør vi gjøre, sa Helgesen.

«Flink pike»-syndrom

Andre funn i undersøkelsen er at kvinneandelen blant rådmenn nå er 18 prosent, en oppgang fra 13 prosent i 2004. Det viser seg imidlertid at bare 44 prosent av de kvinnelige rådmennene som ble ansatt i perioden 2002-2003 fortsatt var i stillingen ett år seinere. Elverumsrådmann Guri Ulltveit Moe var en av seminarinnlederne på konferansen. Hun tror mange kvinner lider av «flink pike»-syndromet og at det er derfor de slutter så raskt.

- Kvinner har større forventninger til egen mestring og føler at de må ha total innsikt i alt. Det er det helt umulig å ha. Menn er nok mer komfortable i en slik situasjon. Rådmannsstillingen er en av de aller mest krevende lederstillingene, sier hun.

Hun mener den viktigste nøkkelen for å få rådmennene til å bli lenger i stillingene sine, er en god dialog med politikerne.

- Skjærer det seg mellom ordfører og rådmann er det rådmannen som går, sier Ulltveit Moe.

Funnene i undersøkelsen har ført til at KS nå vil få gjennomført en dybdeundersøkelse for å få klarhet i hvorfor mange rådmenn, og særlig kvinner, slutter etter få år i stillingen, forteller direktør Gudrun Haabeth Grindaker. KS vil også ta initiativ til å etablere tiltak for å øke andelen kvinner i lederposisjoner.

Skrevet av: Eli Kristine Korsmo

Powered by Labrador CMS