Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Regjeringen ønsker et livskraftig Bygde-Norge

Jeg tar avstand fra formuleringen om at regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett skulle bety noen form for rasering av Bygde-Norge, skriver Kjell Opseth.

Jeg viser til åpent brev fra ordfører Sigmund Vestad i Stor-Elvdal kommune til statsminister Thorbjørn Jagland av 28.10.96. Jeg vil besvare brevet på vegne av regjeringen. Det er regjeringens klare målsetting å opprettholde og utvikle et livskraftig Distrikts-Norge. Jeg har forståelse for at det kan være vanskelig for en kommune å løse alle sine velferdsoppgaver så godt som ønskelig. Det er mange som stiller store krav til tjenestetilbudene i kommunene, og det kan by på problemer å innfri alle forventningene.


Jeg tar avstand fra formuleringen om at regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett skulle bety noen form for rasering av Bygde-Norge. Dessuten gikk regjeringen i budsjettforlik med Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre under statsbudsjettbehandlingen i Stortinget inn for relativt store påplusninger til kommunene og fylkeskommunene.


Samlet er kommunesektorens inntekter justert opp med 4.600 millioner kroner i forhold til det opprinnelige budsjettforslaget. Inntektsøkningen fordeler seg slik:


  • Påplusninger på øremerkede tilskudd på i alt 1.100 millioner kroner. Økningen omfatter bevilgninger til sykehus, psykisk helsevern og eldreomsorg.
  • Rammeoverføringene øker med omlag 1.000 millioner kroner.
  • Skatteanslaget for 1997 er oppjustert med 2.500 millioner kroner. Dette skyldes i hovedsak endringen i den kommunale og fylkeskommunale skattøren.

Dessuten vil fordelen av et redusert rentenivå utgjøre anslagsvis 250 millioner kroner på årsbasis.


Den reelle inntektsveksten fra 1996-97 for kommunesektoren vil bli på omlag 2 1/4 prosent.


Det har vært vekst i aktiviteten i kommunene det siste året. Dokumentasjon fra Det tekniske beregningsutvalget for kommuner og fylkeskommuner viser at veksten i den kommunale sysselsettingen i 1996 er anslått til 2 prosent. Det er videre anslått en vekst i skatteinngangen på 6,4 prosent i 1996. Veksten i skatteinngangen i 1997 kommer i tillegg.


Grunnen til at regjeringen fortsatt holder fast ved en stram finanspolitikk ved å øke inntektssiden i budsjettet når utgiftssiden øker, er hensynet til nasjonens samlede økonomi. Det er mange sterke presstendenser i norsk økonomi for tiden, og om vi hadde økt statsbudsjettets utgiftsposter uten inndekning, ville en kunne oppleve vekst i priser, lønninger og renter. Dette er en utvikling som ikke minst vil ramme Utkant-Norge. Derfor holdt regjeringen under budsjettbehandlingen i Stortinget fast på prinsippet om inndekning for påplussingene på kommunesektoren.

Endring Stor-Elvdals kommunes rammetilskudd fra 1996 til 1997
Tall i millioner kroner
RammetilskuddHerav skjønn
1996 36,33,6
1997 Forslag i statsbudsjettet 38,23,8
1997 Endelig rammetilskudd38,73,8

Stor-Elvdal kommune får 2.4 millioner kroner mer i rammetilskudd i 1997 enn i 1996. Korrigert for innlemminger av øremerkede tilskudd, Reform 97 og oppgaveendringer gir dette en nominell nedgang på 0,4 prosent. Den viktigste årsaken til nedgangen er redusert inntektsutjevnende tilskudd. Grunnen til dette er at Stor-Elvdal kommune hadde en sterkere vekst i sine skatteinntekter fra 1994 til 1995 enn gjennomsnittskommunen.
Stortinget har vedtatt å øke skjønnsrammen til kommunene med 324 millioner kroner. Kommunal- og arbeidsdepartementet tar sikte på å fordele disse skjønnsmidlene i løpet av februar. Dersom Stor-Elvdal får en del av denne økningen, vil det komme i tillegg til de tallene for rammetilskudd som er nevnt over. Jeg vil også nevne at anslaget for vekst i kommunenes skatteinntekter er justert opp fra 0,2 til 3,5 prosent som en følge av budsjettbehandlingen i Stortinget. For Stor-Elvdal vil dette kunne føre til merskatteinntekter i størrelsesorden 900.000 kroner i forhold til regjeringens opprinnelige forslag til statsbudsjett.

Av Kjell Opseth, kommunal- og arbeidsminister

Det er mange sterke presstendenser i norsk økonomi for tiden. Dette er en utvikling som ikke minst vil ramme Utkant-Norge

Skrevet av: Kommunal Rapport