Gjeninnfør strykeretten!
Stortinget diskuterer igjen om velgernes rett til å stryke kandidater på listene i kommunevalg skal gjeninnføres, etter forslag Høyre. Det er et forslag vi støtter, og endringen bør komme til valget i 2011.
Retten til å stryke kandidater ble fjernet før valget i 2003, etter forslag fra valglovutvalget og mot synspunktene til et flertall av høringsinstansene. Begrunnelsen var at stryking innebærer et element av straff, og at dette kan ramme særlig kvinner, innvandrere og ferskinger, og derved rekrutteringen, i politikken.
Nå er det kun «positive preferanser» som gjelder. Velgerne kan gi en tilleggstemme til kandidater de liker ekstra godt, ved å sette et kryss ved dette navnet på stemmeseddelen, men ikke stryke dem de ikke liker.
Hvilken effekt kan vi så notere på personvalget, etter to valg med nye regler? En evaluering fra Rokkansenteret av valgene i 2003 og 2007 gir ikke støtte for de fryktede straffereaksjonene. De som strykes mye, og kumuleres mye, er de som står høyt på listene. Disse er oftest godt voksne og erfarne menn og sjelden innvandrere. De som vinner på nyordningen, er altså toppkandidatene, som tidligere ble både strøket og kumulert mer enn andre, men nå bare blir kumulert.
Det kan med rette hevdes at strykeadgangen kanskje ikke er så viktig, fordi effekten vil være beskjeden. Et stort antall velgere må stryke en kandidat for at en annen på listen skal bli innvalgt. Men like viktig som den faktiske effekten, er symboleffekten. Å kunne stille politikerne til ansvar er en viktig side ved demokratiet og en viktig motivasjon for å holde valg. Vi «straffer» og «belønner» politikerne gjennom stemmeseddelen. Med dagens ordning kan vi bare belønne.
Strykeretten styrker altså velgernes mulighet for å stille politikerne til ansvar. Å øke velgernes innflytelse på personvalget, er også viktig på bakgrunn av den ytterst beskjedne velgerdeltakelsen i nominasjonene.