Alarmerende klimanyheter må følges opp

FNs siste klimarapport og Riksrevisjonens krasse dom over manglende beredskap for å møte klimaendringene bør møtes med konkrete tiltak. Begge rapportene viser med all tydelighet at det haster med å få opp tempoet i det grønne taktskiftet.

FNs klimapanel la fram sin andre delrapport, om virkninger av klimaendringen og tilpasninger til klimaendringene. Mens den første delrapporten redegjør for det naturvitenskapelige grunnlaget, handler denne rapporten altså om hva vi mennesker må forberede oss på.

Rapporten er alarmerende. Den slår fast at konsekvensene av klimaendringene blir stadig vanskeligere å håndtere fordi flere endringer skjer samtidig. Samtidig lukker tidsvinduet seg for å kutte utslippene om vi skal unngå de mest alvorlige konsekvensene.

For eksempel fører global oppvarming til at vi får både kraftigere nedbør og stormer, samtidig som vi får mer tørke og hetebølger. Når flere ekstremværhendelser skjer samtidig, blir ringvirkningene større og mer uoversiktlige.

Det er viktig å være helt tydelig på at klimaendringen allerede er her i dag, og medfører store kostnader for Norge. Etter ekstremværet Gyda i januar kom det inn over 2.000 forsikringssaker. 2021 var et rekordår med forsikringsutbetalinger på over 2,3 milliarder kroner.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har anslår at det vil koste 85 milliarder kroner å sikre eksisterende bygg og hus mot flom og skred i fremtidens ekstremvær.

At vi er for dårlig forberedt, slo også Riksrevisjonen ettertrykkelig fast i en helt fersk rapport om norske myndigheters evne til å kartlegge risiko og tilpasse oss klimaendringene.

De fleste kommuner har ikke kartlagt risiko for fremtidens klima, og veldig få kommuner vet hvilke hus som kan bli rammet lenger enn 12 år fram i tid. Det er alvorlig. Ingen bygger eller kjøper hus i et så kort tidsperspektiv.

Skal kommunene klare å møte de store utfordringene vi nå står overfor, må det tilføres mer midler og ressurser. God arealplanlegging tjener alle. Fagmiljøene innenfor klima, miljø og arealplanlegging må styrkes i kommunene.

For som KS påpeker, er kommunene selv er klar over hvilke konsekvenser klimaendringene kan få lokalt, men det mangler folk og budsjetter til å løse oppgavene. Det bør utløse en snarlig reaksjon fra både regjering og storting.

For å møte det alarmerende innholdet i de siste klimarapportene, er det tre spor som bør følges opp umiddelbart:

• Vi må øke kommunale og statlige ressurser og budsjetter til å kartlegge risiko og møte klimautfordringene.
• Vi må intensivere arbeidet for å sikre og restaurere natur som binder karbon og bidrar til å dempe konsekvensene av ekstremvær og flom.
• Vi må øke tempoet i det grønne taktskiftet for å skape flere grønne utslippsfrie jobber, og kutte utslipp.