Arbeiderpartiet konstruerer uenighet i skoledebatten

Elise Waagen (Ap) forsøker å skape et inntrykk av stor uenighet om mobil i skolen. Det stemmer ikke. Vi er enige med Arbeiderpartiet i at mobiltelefonen i utgangspunktet har lite i et klasserom å gjøre, og vi er enige om at det ikke er nødvendig med et nasjonalt mobilforbud.

Her må skoleeiere og skoleledere ta ansvar lokalt. Mange skoler har i dag gode ordensregler for å håndtere dette.

Likevel ser vi en utvikling i skolen som gir grunn til bekymring. Ap har så langt styrt i 2,5 år. De må forstå at Høyre ikke klapper i hendene når mange piler peker i feil retning, og regjeringen håndplukker løsninger og overser problemet.

Frem til pandemien pekte mange piler i skolen i riktig retning. Rekordmange fullførte videregående skole, over halvparten av elevene valgte yrkesfaglig studieretning, og elevene med det svakeste utgangspunktet løftet seg mest.

Det var en kraftig nedgang i fraværet i videregående skole etter innføring av fraværsgrensen, og vi så svak nedgang i mobbetallene i skolen.

Det var vekst i antall søkere til lærerutdanningene etter en historisk satsing på lærerutdanningen, med opptakskrav, master, kompetansekrav og videreutdanning. Dette førte til flere kvalifiserte lærere, og TIMSS-undersøkelsen fra 2019 viste at norske femteklassinger var blant de beste i Europa i matematikk og naturfag.

På Aps vakt øker fraværet, men vi vet ikke hvor mye det er i grunnskolen, for det finnes ingen nasjonal oversikt over dette. Det er mer bråk, uro og vold i skolen, og motivasjonen til elevene faller fra 5. trinn. Pisa-tallene fra 2022 viser et fall i matematikk, naturfag og lesing. Og på toppen av det hele ser vi at søkertallene til lærerutdanningen faller kraftig.

Mitt spørsmål til Elise Waagen er derfor: Hva vil regjeringen gjøre med dette?

At alle barn skal kunne lese, skrive og regne skikkelig har alltid vært en viktig sak for Høyre.

Det må være en balanse mellom bøker, penn og papir og ulike digitale læremidler. Digitalisering åpner for muligheter, kanskje særlig for utsatte elever. Samtidig må vi være kritiske, og ha en plan med både innføring og bruk.

Høyre har alltid satt kunnskap først. Det gjelder både når det kommer til å sørge for at lærerne er kvalifisert gjennom utdanning, at de får tilbud om videreutdanning, og ikke minst at det finnes karriereveier for lærerne i klasserommet.

Det er tidlig innsats å sørge for en god skole hvor elevene mestrer og lærer seg å lese, skrive og regne. Det øker trivselen og relasjonen til medelever og lærere, og det har også en direkte konsekvens for hvorvidt de klarer å fullføre studieløpet. Frafall i norsk skole har store kostnader senere i livet, både for samfunnet, men mest av alt for den enkelte.

Ingenting er viktigere for elevenes læring enn at de møter dyktige, kvalifiserte og engasjerte lærere. Derfor innførte vi karriereveier for lærerne, som gjorde at de endret sin undervisningspraksis og gjorde den mer praktisk og utforskende, samtidig som nye læreplaner i 2020, løftet viktigheten av praktisk opplæring, gjennom nye undervisningsformer og nye arbeidsmåter.

Ap har så langt prioritert å fjerne karriereveiene for lærerne som vil spesialisere seg på undervisning. De har senket kravene for å komme inn på lærerutdanningen og kuttet kompetansekravene. Det har ikke vært så mange ukvalifiserte lærere i skolen nå som på 20 år. Allikevel har ikke Ap kommet med konkrete tiltak for å rekruttere flere lærere.

Skal vi ha tillit til lærerne, må vi også gi dem muligheter for utvikling og la dem få en verktøykasse hvor de har reelle valg. Valg av læremidler bør basere seg helt og holdent på faglige og pedagogiske vurderinger, og Høyre har tillit til at lærere bruker det læremiddelet som best fremmer læring.

Det er på tide at Ap begynner å debattere vår politikk basert på det vi faktisk mener. Det er ikke bare i skolen det trengs en balansert tilnærming.