Åtte klimagrep for fylkesveiene

Drift og vedlikehold av veiene har til nå betydd diesel, diesel, diesel. Hva bør kreves for å fremme bruk av ny teknologi i kontraktene for veivedlikehold?

Statens vegvesen har bedt om innspill på hvilke krav i kontraktene som kan gi kutt i utslippene. Fylkene bør følge nøye med, for fram til nå har fylkene stort sett sviktet når det gjelder å ta klimagrep. Av 104 veidriftskontrakter fra fylkene i de siste åtte årene, har kun to hatt klimakrav.

Bakteppet er alvorlig: Hele verden skal redusere utslippene på kort tid. Vi skal gjøre det med maskiner som ennå ikke er produsert. Det stiller helt andre krav i kontraktene enn det som har vært tilfelle til nå.

Mesta har tro på at næringslivet er best egnet til å drive fram de beste og mest innovative løsningene, så lenge det finnes insentiver for dette. Den mest diskuterte løsningen har vært 30 prosent klimavektingen av anbudskontrakter. Her må jeg bare advare: Dette er nytteløst om ikke kravene som stilles i kontraktene er gode nok.

Her er Mestas forslag:

Kontraktene må ikke bli en konkurranse om hvem som kutter mest, men hvem som slipper ut minst. Innfør utslippskrav i anskaffelsene, med maksimalt CO₂-utslipp tillatt i kontrakten. Belønn entreprenører som beregner lavere utslipp. Hvis CO₂-utslippene måles i penger og vektes tungt, skal det være avgjørende for å vinne anbudet.

Skiftet som står foran oss, vil kreve innovasjon, evne til kontinuerlig utvikling og rask endring. Klima handler om gode løsninger, og all utvikling koster, men kan gi stor gevinst. La veieier og entreprenør dele både på kostnadene og gevinsten for innovasjonsløsninger. Slik kan vi få fart på nye løsninger.

Den maskinen med minst utslipp, er den som ikke er produsert. Derfor: Bruk alle grep som oppfordrer til bedre maskinutnyttelse. Å dele kontraktene er en tapt mulighet til å utnytte maskinparken.

Vi har eksempler på fylker som splitter drift og vedlikeholdskontrakter. Hvis disse kontraktene vinnes av to ulike aktører, så har de dobbelt opp med maskiner som heller ikke kan brukes andre steder. Det er dårlig ressursutnyttelse og dårlig for klima og miljø.

Når det investeres i nullutslippsmaskiner som er vesentlig dyrere enn fossilmaskinene, blir høy utnyttelse enda viktigere.

Byggherre må stille objektive krav til reduksjon av klimagassutslipp i kontrakten. Deretter bør det være opp til entreprenør å finne den beste løsningen. Den teknologiske utviklingen går så raskt at er vanskelig i dag å ta stilling til hvilken løsning som vil være best i framtiden.

Still krav om god dokumentasjon og jevnlig rapportering! Det vil gi en trygghet for at det faktisk skjer en endring, og det må blant annet stilles krav til EPD-er (Environmental Product Declaration), som viser CO₂-utslipp i produksjonen.

Ønsker fylket nullutslippsløsninger? Da bør man som offentlig veieier, ta ansvar og sikre tilgjengelighet til ladeinfrastruktur og biogassfyllestasjoner.

Det skjer en rivende utvikling på maskinfronten. Mesta har nylig tatt i bruk elektriske betongbiler. I kontraktene må vi ta høyde for at det skjer en utvikling. Derfor må det kreves at entreprenørene gjør løpende forbedringer. Hvis det legges opp til en gradvis nedtrapping av «lovlig» tillatt CO₂-utslipp i kontrakten, kan vi sammen jobbe mot mer ambisiøse mål.

Vi får stadig mer detaljerte krav til hvilke maskiner vi skal bruke. Slutt med det! Det betyr stort sett at maskiner må kjøpes inn fordi det er et krav, men de trenger ikke å bli brukt. Vær strengere om hvor nødvendig disse kravene er. Det kan gi betydelig færre maskiner, noe som er bra for økonomien og bra for klima.

Mesta tar vare på veiene, og vi vil gjerne minimere utslippene våre. Så krev det av oss!