Avgjørende å få ned frafall

Historisk sett har utdanning aldri betydd mer for vår framtid. Fullført og bestått videregående utdanning er avgjørende for den enkelte og for samfunnsutviklingen. Den sikreste veien inn i arbeidsmarkedet er med et fagbrev i hånda. (Markussen 2014).

Framskrivninger gjort av Statistisk sentralbyrå (SSB) tyder på at Norge i 2030 vil mangle tusenvis av arbeidstakere med yrkesfaglig bakgrunn. Innenfor kunnskapsområdet er frafallet i videregående skole den største utfordringen vi har i dag. De som ikke kan vise til fullført og bestått videregående skole kan lett ende som fast inventar på feil side av Nav-skranken.

Kommuner og fylkeskommuner er de som sitter med nøkkelen til en bedre norsk skole – en skole der elevene i større grad enn i dag lykkes i å realisere sitt potensial.

Hedmark fylke kan dokumentere at stadig flere av våre elever fullfører videregående opplæring, fra 62,6 prosent for 2001-kullet til 70,8 prosent for 2009-kullet. Det kan være mulig for andre skoleeiere å trekke lærdom av den framgangen vi kan vise til.

Disse resultatene er oppnådd til tross for et utdanningsnivå som er landets laveste hos den voksne befolkningen. Resultatene bryter i positiv forstand med sammenhengen mellom utdanningsnivå i befolkningen og læringsutbytte fra grunnskolen.

Den økende graden av fullført og bestått videregående skole i Hedmark viser at det gjennom langsiktig, systematisk kvalitetsarbeid er mulig å snu en negativ trend. Den positive utviklingen er ikke et resultat av et enkeltprosjekt, alt som gjøres i Hedmark fylkeskommune er satt i system, og skoleeier har et bevisst forhold til det som gjøres.

I Hedmark fylkeskommune deltar vi ikke i flere prosjekter eller tiltak enn de vi mener bidrar til økt gjennomstrømning i videregående opplæring. Det krever mot fra skoleeiers side å si nei. Det har nesten blitt et mantra at flest mulig, både private og offentlige aktører, skal bidra positivt mot frafall. For skoleeier kan ukritisk deltakelse i for mange prosjekter eller tiltak bli mer krevende og negativt enn et gode.

Hedmark fylkeskommune reduserte prosjektporteføljen i videregående opplæring. Vi sluttet å skryte av alle tiltakene vi gjorde som skulle bedre gjennomstrømningen. Over mange år listet vi gladelig opp alle mulige tiltak mot frafall vi jobbet med, men selvskrytet til tross: Resultatene uteble – vi sto på stedet hvil!

Vi fokuserte heller på kvalitet i den daglige driften av de videregående skolene. Vi viste også for omverden de store utfordringer Hedmark står overfor, spesielt SSB-tallene som viser de store ulikhetene internt i fylket, målt etter fullført og bestått videregående skole.

SSB-tallene ble brutt ned på kommunenivå, og disse skapte uro og oppmerksomhet i pressen. Det ble tydelig at ungdom i Hedmark ikke har like muligheter til å lykkes i videregående skole ut fra hvilken kommune de har gått på grunnskole i. Dette ble oppfattet som dramatisk, men var en viktig og riktig bevisstgjøring både administrativt og politisk i hele fylket.

Politikerne i Hedmark har gjennom en opplæringspolitisk plattform og årlige tilstandsrapporter satt få og klare mål. Samtidig er målene fulgt opp. Fylkestinget har over tid tilegnet seg viktig kunnskap gjennom en årlig skoledag for hele fylkestinget. Skoledagen holdes i forkant av behandlingen av den årlige tilstandsrapporten. Vi legger vekt på skoleforsking, forståelse av begreper og årsakssammenhenger. Politikerne skal gjenkjenne mål og resultater fra tilstandsrapporten i fylkeskommunens årsbudsjett og økonomiplan.

Skoleeiers årlige tilstandsrapport skal være lettlest, ryddig og med gode analyser.  Tilstandsrapporten skal være politikernes viktigste styringsverktøy for kvalitetsutvikling.

Politikerne trenger ikke en ukritisk, massiv utskrift av ethvert resultat i videregående opplæring. Ukritisk informasjon i tilstandsrapporten er bare forvirrende. Gjennom behandlingen av tilstandsrapporten skal politikerne stille krav om resultater. Skoleeier skal ha ambisjoner, og styringen må utøves med klokskap og innsikt.

Lærernes avgjørende og viktige rolle i den videregående skolen er anerkjent av fylkestinget. Lærernes status er tydelig satt på dagsordenen, gjennom et stort etterutdanningsprosjekt fylkeskommunen selv startet og utviklet sammen med Høgskolen i Hedmark.

Skoleeierskap kan framstå komplekst og vanskelig. Det er det ingen grunn til. Gjennom kunnskap og skolering av kommunestyrer og fylkesting, vil skoleeierskapet naturlig finne den viktigste og avgjørende plassen blant de andre politikkområdene.

Godt skoleeierskap er viktig og fantastisk morsomt, og det utgjør en stor forskjell. Godt skoleeierskap setter skole og kompetanse inn i en større sammenheng. Kunnskap er avgjørende for samfunnsutviklingen og økonomisk vekst.