Avlyst inkluderingsdugnad er et skritt bakover

Det er skuffende at regjeringen avlyser en inkluderingsdugnad bare fordi de ikke når de fastsatte målene. Nå må de ta to skritt fram for å beholde troverdighet i arbeidsinkludering.

Erna Solbergs regjering forpliktet seg i 2018 til at 5 prosent av nyansatte i staten skal ha nedsatt funksjonsevne eller «hull i CV-en».

Nå har dagens regjering – i det skjulte – valgt å avlyse denne inkluderingsdugnaden. Årsaken er ifølge statssekretær Gunn Karin Gjul (Ap) i Kommunal- og distriktsdepartementet at de ikke nådde målet.

Er det mulig? Skal staten virkelig slutte å strekke seg etter viktige mål bare fordi lista ble lagt for høyt?

Som plaster på såret har regjeringen åpnet for midlertidige ansettelser for denne målgruppen i inntil to år uten utlysning, og midlertidige stillinger i inntil et år.

Det gjør ikke saken bedre. Regjeringen har frontet en arbeidslivspolitikk der hele stillinger og faste ansettelser skal være regelen. Og så skal det altså gjøres unntak for den svakeste gruppen som står helt utenfor arbeidslivet?

Det finnes en måte regjeringen kan redde egen innsats mot utenforskapet på, og det er å se nærmere på kvalifikasjonsprinsippet. Dette prinsippet innebærer at man alltid skal ansette den som er best kvalifisert til en stilling. Det har satt en effektiv stopper for deltakelse i det offentlige arbeidslivet for store grupper arbeidssøkere. Derfor har Samfunnsbedriftene ønsket en oppmykning av det offentlige ansettelsesregelverket.

Vi mener det må innføres et generelt unntak fra kvalifikasjonsprinsippet for folk med hull i CV-en, uføretrygd og arbeidsavklaringspenger. Mange jobbsøkere får sin arbeidstrening i offentlig virksomhet, og jobber «gratis» i flere år før de sparkes ut når tiltaksperioden er over.

Det vil også skje med de midlertidige ansettelsene som regjeringen nå mener er et bedre tiltak enn de krav til offentlige ansettelser som Solberg-regjeringen innførte.

Hvis regjeringen skal beholde noe troverdighet i sitt arbeid med å bekjempe utenforskap, må de straks se på hvordan det kan lages et slikt unntak fra kvalifikasjonsprinsippet. Det er greit å ta et skritt tilbake, så lenge man har en plan om å ta to skritt fram.