Annonse
Debatt
Beslutningsmyndighet til skoleregionene
Fylkestinget i Nordland har nå gitt fylkesrådet fullmakt til å vedta det endelige tidspunkt for de administrative sammenslåingene av videregående skoler.
I Hadsel, Vågan, Vestvågøy og Rana ligger det an til at dette skjer allerede fra 1. august 2007, mens skolene i Narvik og Vefsn etter de forliggende planene først skal sammenslås fra 1. august 2008. Navn på de nye skolene skal også fylkesrådet fastsette.
Jeg er meget glad for at fylkestinget bekreftet sitt tidligere vedtak om administrative sammenslåinger på samlingen i Brønnøysund 16.-18. april. Jeg er i løpet av prosessen fra høsten 2005 blitt enda mer trygg på at det vi nå gjør, er riktig for elever, ansatte og de enkelte skoleregioners arbeids- og samfunnsliv.
For at de videregående skolene skal ha reell mulighet for å være fylkeskommunens viktigste redskap for regional utvikling, må den videregående opplæringen i den enkelte skoleregion ha en felles ledelse. Denne enhetlige ledelsen får myndighet og ansvar for å tilpasse opplæringstilbudet i regionen ut fra den faktiske elevsøkningen og arbeids- og samfunnslivets behov.
Jeg er overbevist om at en regional skoleledelse har en innsikt i lokale forhold og ressurser som gjør at den er mye bedre i stand til å planlegge et fleksibelt og tilpasset opplæringstilbud enn byråkrater på fylkeshuset i Bodø. Det betyr at skoleledelsen regionalt får større kontroll med økonomi og tjenestetilbud enn det som er situasjonen i dag. For eksempel også til å gjennomføre en samlet kompetanseplanlegging.
Ved å ta et samlet grep om og effektivisere og profesjonalisere det administrative og merkantile støtteapparatet, skal det frigjøres ressurser til pedagogisk virksomhet. Det betyr at den pedagogiske ledelsen på de enkelte opplæringsstedene virkelig får tid og anledning til å bedrive pedagogisk ledelse - til å støtte, oppmuntre og eventuelt korrigere lærerne i deres arbeid med å legge til rette for at elevene skal lære mest mulig og lykkes best mulig under skolegangen. Dermed kommer den pedagogiske ledelsesressursen nærmere den enkelte elev, og «verdikjeden», som i skolesammenheng er møtet mellom elev og lærer, blir styrket.
Dette betyr at det for eksempel også etter 2008 skal drives naturbruksopplæring på naturbruksopplæringens premisser og forutsetninger ved landbruksskolen i Marka i Vefsn, mens utdanningen av musikere i Mosjøen sentrum fremdeles skal forestås av musikkpedagoger med oppbacking av den lokale pedagogiske leder.
Den organisasjonen som bygges opp, må imidlertid også legge til rette for en utveksling av fagkompetanse mellom de tre skolestedene. Dette vil samlet sett gi en betydelig mer robust kunnskapsorganisasjon i Vefsn som i de andre regionene der det nå gjennomføres tilsvarende prosesser.
