Brann og redning må ha ledere på heltid

I mai ble stortingsmeldingen om brann- og redningstjenestens framtid behandlet. Både arbeidsgiver- og arbeidstakersiden har ønsket mer heltidsledelse, men foreløpig ikke fått gjennomslag for dette. Det gjør oss bekymret.

Brann- og redningstjenesten får stadig flere og mer komplekse oppgaver som krever ny kompetanse og god ledelse. FNs siste klimarapport varsler om flere og større klimarelaterte hendelser som skred og flom. Dette er hendelser hvor brann- og redningstjenesten vil å stå i første rekke for å sikre liv, helse og verdier.

Samtidig er brann- og redningstjenesten i økende grad første nødetat på plass ved ulykker, særlig utenfor de større byene. Dette skyldes at brann og redning er lokalisert i alle landets kommuner, og har strenge krav til organisering og responstid.

Det er denne nærheten som gjør at brann og redning skårer svært høyt på tillit i befolkningen.

Samtidig er det et stort potensial for å styrke beredskapen gjennom økt bruk av heltidsledelse. Det kunne gjort brann og redning bedre i stand til å møte nye, komplekse oppgaver som vi vet vil komme de neste årene.

To tredeler av de 12.000 som jobber innen brann og redning i Norge, har jobben på deltid. Det betyr at de har en annen jobb som hovedinntektskilde. Når alarmen går, slipper de det de har i hendene, og rykker ut. Denne desentraliserte organiseringen er også tjenestens styrke, og sørger for god beredskap i distriktene. Utfordringen er at også lederne i brann- og redningstjenesten jobber deltid.

Det er krevende å være brannsjef. For det første har man en sentral rolle i den operative kommunale beredskapen. For det andre skal man utvikle en tjeneste som blir stadig mer teknologitung, og som får stadig nye og kompetansekrevende oppgaver. Og for det tredje skal man være garantisten for at alle krav og pålegg om HMS og brannforebygging blir fulgt. Et slikt ansvar er lite forenlig med en deltidsjobb.

Vi mener det er viktig å få etablert heltidsstillinger for brannsjef, forebyggingsleder og beredskapsleder i alle brann- og redningstjenester i landet. Det samme har vært rådet fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).

Dette er vanskelig å få til for mange mindre kommuner, men her er det et stort potensial i samarbeid med nabokommuner for å dele utgiftene på flere, og for å få mer naturlige nedslagsområder for beredskap og forebygging.

Man blir ofte møtt med kritiske argumenter om sentralisering når man foreslår mer samarbeid mellom kommuner om disse tjenestene. Dagens regelverk sikrer imidlertid lokal tilstedeværelse av brann- og beredskapsressurser.

Et samarbeid mellom kommuner vil derimot sikre at ledere innen brann og redning kan få tid og mulighet til å utvikle god beredskap og drive forebyggende arbeid i et regionalt perspektiv. Brannkonstabler og brannbiler skal fortsatt være til stede ute i distriktene der folk bor, og responstiden skal fortsatt være den samme. Dette er ikke et spørsmål om sentralisering, men et spørsmål om profesjonalisering.

Vi er heldige som har en lokalt forankret brann- og redningstjeneste. Én av suksessfaktorene for god brannberedskap har vært nasjonal lovgivning som har satt minstekrav til struktur, organisering og responstider.

Med de nye utfordringene som brann og redning skal møte de neste årene, mener vi det er på høy tid at det også settes et minstekrav om heltidsledelse i tjenesten.