De borgerlige partiene må kjenne sin besøkelsestid

Samtlige partier på Stortinget er blitt enige om å arbeide fram mot et mulig nytt barnehageforlik. Partiene har sendt et felles brev til Kunnskapsdepartementet, med føringer for det videre arbeidet med ny barnehagelov. Dette arbeidet skal tas opp igjen i august.

I brevet som partigruppene på Stortinget har sendt til Kunnskapsdepartementet, ber de blant annet departementet om å arbeide videre med en modell som fortsatt finansierer private barnehager etter nasjonale regler.

Dette skiller seg fra regjeringens opprinnelige forslag til endringer i barnehageloven, som la opp til utstrakt bruk av kommunale forskrifter.

Regjeringen begynte altså med å foreslå radikale endringer i barnehageloven. Nå har de tilsynelatende moderert seg noe for å forsøke å inngå et bredt forlik med de andre partiene på Stortinget.

Dette åpner for at de private barnehagene kan få forutsigbare, stabile og gode rammebetingelser. Men det skaper også en fare for strammere regulering av private barnehager, fordi de borgerlige partiene sier seg fornøyd med at partiene kommer seg et stykke vekk fra de opprinnelige forslagene fra regjeringen.

De private barnehagene er allerede omfattende regulert, både når det gjelder bemanning, kvalitetskrav, pris og tilsyn. Hvis regjeringen legger fra seg de mest radikale forslagene til endringer, og de borgerlige ellers kommer den noe i møte, er det en risiko for at sektoren blir enda mer gjennomregulert.

Hvis det offentlige definerer for strengt hva en barnehage skal være – hvordan man skal arbeide, hvor mange ansatte det skal være og så videre – blir ikke konkurransen mellom barnehager reell. Da kommer nytenkningen og mangfoldet i sektoren til å forsvinne.

Når ulike aktører konkurrerer med hverandre, ser på hverandre og blir inspirert av hverandre, bidrar dette til nytenkning og innovative løsninger. Slik blir gode tjenester hele tiden litt bedre.

Nytenkning oppstår når ulike aktører tenker og gjør ting litt forskjellig. Hvis de tenker minst mulig forskjellig, som følge av for streng regulering av hvilke rammer de kan tenke innenfor, blir det mindre innovative løsninger. Jo strammere kravene blir til de private barnehagene, jo mindre nytenkning blir det.

Norsk venstreside har lenge ført en kamp mot de private barnehagene. Norsk høyreside har kommet de sosialistiske partiene i møte med stadig mer regulering. Dette så vi fra den forrige borgerlige regjeringen, hvor daværende kunnskapsminister Jan Tore Sanner begynte arbeidet med å stramme inn tilskuddsordningene og reguleringene. Disse reguleringene kom som svar på venstresidens agg mot private barnehager og alle former for fortjeneste.

Den politiske dynamikken er enkelt sagt slik: Venstresiden går høyt på banen og ønsker fortjenesteforbud (i praksis forbud mot kommersielle barnehager). Høyresiden godtar mer regulering, fordi den forsøker å demme opp for venstresidens mest radikale forslag.

Med et mulig bredt barnehageforlik i sikte, er det en fare for at historien kommer til å gjenta seg. Og hvis de borgerlige helhjertet er med på slike endringer i et bredt forlik, blir det vanskelig å få omgjort det i en ny stortingsperiode.

Systemet som er bygd opp i Norge, med flere tilbydere av barnehagetjenester, barnehager med flere forskjellige profiler og foreldrenes adgang til å velge barnehage, er viktige årsaker til den høye foreldretilfredsheten – som er høyest i Norden.

Når foreldrene kan velge, og det er flere barnehageleverandører, gir det insentiver til hver enkelt barnehage om å anstrenge seg for stadig å bedre kvaliteten. Derfor må de borgerlige partiene stå fast på å beholde valgfriheten.

I dag må private få godkjenning av kommunen, dersom de skal utvide barnehagen.

Regjeringen og KS ønsker å gi kommunen enda mer makt og mulighet til å redusere antall godkjente plasser.

Et borgerlig svar på dette burde være friere etableringsrett. Hvilke barnehager som overlever eller utvikler seg, uavhengig av eierskap, bør bestemmes av foreldrenes valg. Det er foreldrene som kjenner barnas ulike behov best.

Justeringer i finansieringsopplegget for private barnehager er nok nødvendig, men suksessen etter barnehageforliket tilsier ikke et behov for fundamentale endringer i barnehagenes rammebetingelser.

Det bør for eksempel vurderes å foreta justeringer i dagens tilskuddssystem, slik at driftstilskudd, kapitaltilskudd og pensjonstilskudd sees samlet.

Kapitaltilskuddet kan for eksempel bygges inn i driftstilskuddet, siden stadig flere barnehager leier eiendom. Hvis leiekostnader bygges inn i driftstilskuddet, kan utgangspunktet være de leieutgiftene kommunene har i tilsvarende bygg.

En generell reduksjon i tilskuddene er uansett ikke å anbefale, fordi det kan ha store utilsiktede negative konsekvenser for barnehagetilbudet til norske barn. Private barnehager driver gjennomgående billigere og bedre enn de kommunale.