Den nye tida i kommunesektoren – alle må bidra mer

Forandringens vinder blåser inn over kommunesektoren, og vi er på vei inn i ei ny tid. Vi bor alle i en kommune og de fleste av oss er glad i kommunen vi bor i. Vår mening er at alle må bidra litt mer for å opprettholde dagens velferdstjenester i framtida. Vi er derfor avhengig av innbyggere som kan bidra med skaperglede og samskaping for å opprettholde tjenesteproduksjonen på dagens nivå.

Os kommunestyre og administrasjon har startet arbeidet med samfunnsplan 2024–2034. Vi har invitert lag og foreninger for å drøfte hvordan vi skal ha det i kommunen vår i framtida. Vi ønsker oss «Den samarbeidende kommunen, det inkluderende samfunn, det regionale vi og gode møteplasser for samfunns- og næringsutvikling».

Os kommune er helt avhengig av å samarbeide med nabokommuner for å sikre kvalitet, kompetanse og kapasitet på en rekke fagområder.

Samfunnsendringene er mange, og internasjonal uro slår for fullt inn i kommunesektoren. Det kreves mer fokus på samfunnssikkerhet og beredskap. Både krigen i Ukraina, covid-19 og ekstremværet Hans preger vår hverdag.

Kommuneøkonomien blir strammere som følge av redusert skattevekst i Norge. Inntektssystemet evner vel ikke helt å løfte de skattesvake kommunene. Det er økt lønns- og prisvekst.

Demografien tilsier færre barn og unge og flere eldre. Det betyr at aldersbæreevnen reduseres, og det blir færre arbeidstakere pr. pensjonist.

Det er økt kamp om arbeidskraften, og bruk av vikarbyrå blir mer og mer vanlig i Kommune-Norge for å klare å dekke opp bemanningsplanene hele døgnet. Det er også høye forventninger til tjenestene vi skal levere med mye detaljstyring fra staten. Sykefraværet går opp, og behovet for sosial stønad øker.

Vi som kommuner får stadig flere oppgaver uten at pengene nødvendigvis følger med. Innbyggerne har også fått økende rettigheter med individrettede tjenester.

Alle endringer betyr at vi må rigge kommunene på nye måter og ta samfunnsendringene innover oss. I Os kommune var budsjettet for 2023 1,5 millioner kroner mindre enn det vi brukte til drift i 2022. Når pris- og lønnsvekst kommer i tillegg, viser det med all tydelighet utfordringsbildet.

Os kommune hadde også høye kostnader til bruk av vikarbyråer i 2023. Det er langt færre ungdommer i regionen, som igjen betyr færre ungdommer til å ta på seg sommerjobber.

Summen av alle endringer som «blåser inn» over kommunesektoren, krever ytterligere omstilling og at noen oppgaver/tjenester må ut.

• Det betyr at lovpålagte oppgaver må prioriteres foran de ikke lovpålagte tjenestene.
• Det betyr at politikere og administrasjon må tydeligere kommunisere ut hva vi kan gjøre innenfor de faktiske økonomiske rammer.
• Det betyr at vi må sikre velferden framover sammen med brukerne, innbyggere og næringsliv og skape/sikre tjenester sammen på nye måter. Alle må bidra litt mer.
• Det betyr at vi ta et større teknologiløft med tanke på velferdsteknologi. Vi er ikke nok hender til å yte morgendagens velferd på samme nivå som i dag. Begge undertegnede må etter all sannsynlighet få hjelp av roboter til diverse gjøremål når alderdommen reduserer funksjonsevnen.

Oppgavefordelinga må rigges på nye måter for å sikre at vi har nok folk til å yte tjenester. Det er jo slik at kommunene har tatt over mange oppgaver som tidligere ble utført i hjemmene. Skolene har fått mer ansvar for barneoppdragelsen, og eldreomsorgen er i sin helhet overført til det offentlige.

Vi tror det må bli en ny arbeidsdeling der alle må bidra litt mer for å få velferdshjulet til å gå rundt.

Vi skriver denne kronikken sammen, da samspillet og tillitsforholdet mellom politikk og administrasjon må fungere godt for å lykkes med nødvendig omstilling i kommunene.

Os kommune satser på samskaping med ansatte, brukere, innbyggere og nabokommuner for å sikre framtidige tjenester og møte nye utfordringer. Vi bretter opp ermene og vil ha alle med på laget om å utforme morgendagens kommune. Ingenting er og blir som det engang var. Vi skal klare omstillingen sammen.