Debatt

Digitalisering gir bedre tjenester
Digitalisering gir bedre kommunale tjenester til innbyggerne, men vi er bare i startfasen, og tempoet er lavt.
Hele 95 prosent av kommunene mener digitalisering og bruk av IKT har bidratt til økt kvalitet på kommunenes tjenester.
Hele 95 prosent av landets kommuner mener digitalisering gir bedre kommunale tjenester. Økt kvalitet på kommunale tjenester er også et hovedmål for kommunenes investeringer i informasjons- og kommunikasjonsteknologi.
Ifølge en undersøkelse som NyAnalyse har gjennomført for EVRY, står digitalisering høyt på kommunenes prioriteringsliste. Av de 113 kommunene som er med i undersøkelsen, svarer 54 prosent av kommunene at IKT og digitalisering har høy (43 prosent) eller veldig høy (11 prosent) prioritet.
Den høye prioriteringen bekreftes også ved at 68 prosent oppgir at digitalisering av kommunale tjenester er omtalt i kommunens handlingsplan.
Hele 95 prosent av kommunene mener digitalisering og bruk av IKT har bidratt til økt kvalitet på kommunenes tjenester. Mer spesifikt svarer 39 prosent svarer i «moderat grad», 43 prosent svarer i «høy grad» og 13 prosent svarer i «svært høy grad».
Ingen økning av budsjetter
Selv om erfaringene er gode, svarer 58 prosent at de ikke tror på noen økning av IKT-budsjettet neste år. 50 prosent venter uendret budsjett, mens 8 prosent venter en nedgang i IKT-investeringene.
Budsjettprioriteringen kan tyde på at digitalisering ikke sees på som et tilstrekkelig sterkt verktøy for effektivisering og forbedring av tjenester. Digitaliseringsprosjekter innebærer en risiko, men som Produktivitetskommisjonen også har påpekt, så ligger det også en risiko i ikke å igangsette digitaliseringsprosjekter.
På spørsmålet om hvilke områder det forventes størst effekt av framtidige IKT-investeringer, trekkes også «økt kvalitet på tjenestene» fram (24 prosent) etterfulgt av «omlegging og forenkling av arbeidsrutiner» (23 prosent) og «raskere saksgang/kortere svartid» (22 prosent).
Store forskjeller mellom tjenesteområder
Ifølge undersøkelsen er det store forskjeller mellom hvilke kommunale tjenesteområder som har kommet lengst når det gjelder digitalisering. Utdanningsområdet, plan og bygning og helse ligger lengst fram. Innenfor plan- og bygning svarer nær 10 prosent av kommunene at alle tjenester er gjort digitale og papirløse, mens ytterligere 32 prosent oppgir at «de fleste tjenestene er digitale og papirløse».
I motsatt ende av skalaen er næring og sykehjem. Kun 0,9 prosent av kommunene svarer at alle tjenester innenfor sykehjemsområdet er digitalt tilgjengelige, mens 11,5 prosent svarer at de fleste tjenestene er digitale og papirløse. Hele 49,6 prosent svarer at alle tjenester krever papirbaserte prosesser, og ytterligere 38,1 prosent oppgir at de fleste tjeneste krever papirbaserte prosesser, men at noen er digitalisert.
For 15 år siden var hovedformålet med IKT-investeringene å gi funksjonærer og saksbehandlere mer brukervennlig og effektivt utstyr. Nå er oppmerksomheten for alvor forskjøvet fra det interne kontormiljøet og over på digital betjening av innbyggerne. Det er oppløftende at kommunene rapporterer om gode erfaringer med dette arbeidet, men undersøkelsen bekrefter også at vi bare er i startfasen når det gjelder digitalisering av kommunale tjenester.