Eiendomsbransjen er en del av løsningen på eldrebølgen

Skal vi lykkes, kreves et tett samarbeid med kommuner, innbyggere og næringsliv.

Vi blir flere eldre, og vi lever stadig lenger. I tillegg fører livsstilssykdommer, ensomhet og utenforskap i økende grad til dårlig helse og redusert livskvalitet.

I 2030 vil vi for første gang være flere over 65 år enn barn og unge her i landet. Det er nødvendig å redusere antallet som blir syke og trenger hjelp.

Gjennom arbeid med helsebygg i snart 15 år har vi erfart gevinsten ved å se helse og eiendom i tettere sammenheng. Linstow har etablert helse som et satsingsområde. Vår strategi er å utvikle bygg, bygulv og nabolag som bidrar til å fremme fysisk aktivitet og inkludering – uavhengig av livssituasjon og funksjonsnivå. Dette er avgjørende for å være relevant både som utvikler og utleier.

Helsefremmende stedsutvikling handler ikke bare om forebygging, men om å styrke helsen gjennom måten vi bygger og lever på. Vi må legge til rette for gode valg som gjør det enklere å gjøre det som er bra for oss i det daglige.

Det gjøres mye for å legge til rette for fysisk aktivitet, men mye mindre for å redusere ensomhet og utenforskap. I begge tilfeller er det også et spørsmål om vi gjør de riktige tingene, og om tiltakene benyttes av dem som trenger det mest.

Et eksempel er benkene som ble innført i flere skolegårder for å hjelpe de sjenerte til å få venner. Mange opplevde at det var flaut å sette seg på benken alene – og at den heller ble brukt av dem som allerede var godt inkludert. Eller de fine skogsløypene som ikke alltid er så tilgjengelige for dem som er dårlig til beins, og stort sett bare benyttes av de som allerede trener mye.

Vi vet ikke nok om hva som virker helsefremmende på sikt. Derfor har Linstow sammen med Sintef etablert forskningsprosjektet Building Health. Målet er å få mer kunnskap om hva som fungerer best, og ikke minst hvordan vi skal vekte behov til ulike grupper mot hverandre.

Et eksempel er bruk av blindgater. Vi vet de gjør at flere barn er ute og leker, men samtidig viser forskning at eldre går mindre tur i blindgater. Eller kjøkken i omsorgsboliger – skal det være på den enkeltes rom eller i fellesarealet? Det første gjør beboerne mer aktive og selvstendige, mens de blir mer sosiale om det er et felleskjøkken.

Det innebærer også at vi må snakke med frivillige organisasjoner og andre grupper. Vi må spørre til råds de som kanskje ser, hører og husker litt dårlig. Vi må ta med barn og unge og kronisk syke hvis vi skal skape løsninger som bidrar til god helse og økt livskvalitet.

Mennesker er sosiale vesener, og relasjoner med andre påvirker helsen her. Ensomhet og utenforskap er et stadig økende problem i alle aldre.

Under vår debatt om helsefremmende stedsutvikling på Arendalsuka i fjor fortalte generalsekretær Mina Gerhardsen i Nasjonalforeningen om mormoren som bodde i blokk. Om sommeren satt alle på benken utenfor, men hele høsten og vinteren satt de alene i hver sin leilighet. Mormoren mente at de hadde vært friskere og hatt det bedre hvis de hadde hatt et fellesrom hvor de kunne møtes også på vinteren.

Da må det også finnes steder der man bare kan være uten at målet nødvendigvis er sosial aktivitet. Dette har pleiehjemmet Ingeborggården i Danmark klart. De er samlokalisert med Frederiksberg fotballklubb, og eldre har utsyn til banene og kan selv velge hvor delaktige de vil være i det sosiale som skjer rundt klubben.

Skal vi skape helsefremmende steder, må vi samarbeide tett med kommunene. Vi må ha en felles forståelse for behov og utfordringer. Da kan vi sammen definere hvordan den nye bydelen eller det nye nabolaget skal utformes for å bidra til å redusere behovet for kommunens tjenester. Vi må sikre eierskap til nye driftsmodeller så stedene «virker» slik de er planlagt.

Det kan gi steder som har kindereggeffekten; møter eldrebølgen, hindrer ensomhet og reduserer livsstilssykdommer.