Er kommunene tilstrekkelig rustet for en usikker fremtid?

Erfaringene fra pandemien, klimaendringer og den pågående krigen i Ukraina har satt samfunnssikkerhet på dagsordenen i norske kommuner. Ekstremværet «Hans» er et ferskt eksempel på at kommunene også må være forberedt på å håndtere flom og klimarelaterte trusler.

Totalberedskapskommisjonen påpeker i NOU 2023:17 kommunenes ansvar for å ivareta liv, helse og verdier i lokalsamfunnet. De tar til orde for at kommunenes beredskapsarbeid må styrkes gjennom blant annet å etablere beredskapsråd og å øve lokale ressurser.

Forskere fra Universitetet i Bergen intervjuet nylig et utvalg erfarne kommunale ledere fra elleve ulike kommuner i Norge om deres erfaringer fra arbeid med kommunal beredskap og krisehåndtering. Lederne ble utfordret på hvordan de vurderte samfunnssikkerhet og beredskap i egen kommune, og om de opplever å være rustet i møte med en usikker fremtid.

Selv om lov og forskrift legger tydelige føringer for kommunenes beredskapsplikt, er det ikke urimelig å anta at det likevel vil være store forskjeller i hvordan arbeidet blir organisert og prioritert fra kommune til kommune.

Intervjuene ble gjennomført før Totalberedskapskommisjonen la fram sine anbefalinger.

De kommunale lederne vi intervjuet, hadde alle erfaring fra kriser og krisehåndtering på kommunalt nivå. Intervjuene viste at lederne var ganske samstemte både i synet på utfordringer og på hvordan beredskapsarbeidet kunne styrkes i kommunene.

Samlet kan dette oppsummeres i fem hovedpunkter:

1. Løpende beredskapsarbeid er en forutsetning for god lokal samfunnssikkerhet.

Kriser er uforutsigbare og kan komme i mange «skikkelser». For at kommunen skal være best mulig rustet i møtet med det uforutsigbare, er det løpende arbeidet med ulike typer konsekvensvurderinger og risiko- og sårbarhetsanalyser av stor betydning.

2. Avklarte roller ligger til grunn for god krisehåndtering.

Klare roller og tydelig ansvarsfordeling ble ansett som avgjørende for god lokal kriseledelse, samt tillit og presis kommunikasjon. Utfordringer oppsto i situasjoner med manglende informasjon fra sentrale aktører, mangelfull forventningsavklaring mellom ulike roller, eller ved usikkerhet om ansvarsområder.

Noen ytret et ønske om tydeligere forventninger til de ulike roller, gjerne gjennom lov eller forskrift.

3. Intern og ekstern samhandling og ressursutnyttelse blir avgjørende.

Lokal krisehåndtering er avhengig av å mobilisere egne ressurser og å kunne trekke på både interkommunalt samarbeid og eksterne ressurser. Samvirke og samarbeid på tvers av kommuner og etater blir særlig viktig under kriser.

4. Kultur, økonomi og prioriteringer kan styrke eller svekke lokal beredskap.

Lederne erkjente at kommunenes kriseberedskap og prioritering av samfunnssikkerhet og beredskap kunne variere, og at lokal krisehåndtering nok kunne være personavhengig og et resultat av kommuneledelsens prioriteringer og krise- og risikoforståelse.

5. Øving er viktig, men blir ofte vanskelig å gjennomføre.

Større og mindre virkelighetsnære øvelser for kriser ble beskrevet som verdifullt i beredskapsarbeidet, ved å bidra til å bygge kultur, skape tillit og å trene prosedyrer. Øving og trening blir imidlertid ofte nedprioritert eller sett på som så ressurskrevende at det går lang tid mellom hver gang.

De kommunale lederne påpekte svakheter, men opplevde likevel egen kommune som godt rustet til å håndtere ulike samfunnskritiske hendelser. Hvis en krise skulle inntreffe kunne de støtte seg til et etablert planverk, gode interne og eksterne samarbeidsrelasjoner, samt egne erfaringer fra reelle hendelser.

Samtidig så lederne på fremtiden som usikker. De beskrev sårbarheter i forbindelse med økt forekomst av naturhendelser som følger av klimaendringer, utfordringer innen IKT- og cybersikkerhet, samt konsekvensene av krigen i Ukraina.

Økt oppmerksomhet på beredskap, med mer øving og trening for aktuelle kriser, ble framhevet som viktig. Dette er også noe av bakgrunnen for at Universitetet i Bergen har lagt vekt på samfunnssikkerhet og kommunal kriseberedskap i sin nye erfaringsbaserte mastergrad for kommunale ledere.

I denne utdanningen inngår undervisning i operativ psykologi og kriseledelse, i tillegg til å gi deltakerne erfaring og utdanning i å planlegge, gjennomføre og evaluere egne beredskapsøvelser.

Som en av lederne sa det: «Jeg vil si at vi er godt rustet. Vi har et planverk, og vi har samarbeidet om å etablere det. Men vi har ikke øvd tilstrekkelig, vi kunne øvd mer.» Vi tror i likhet med de kommunale lederne at øvelser vil bidra til å bygge mestringsevne og gjøre kommunene bedre rustet til å møte en usikker fremtid.