Farlige fylkesveier stopper utviklingen langs kysten

Fylkesveiene er våre viktigste næringsveier langs kysten, og sammen med havnene er de avgjørende for både velferd, arbeidsplasser og verdiskaping.

Det meste av næringstransporten starter på en fylkesvei, og oftest går ferden videre ut på havet. Over 90 prosent av all eksport tar sjøveien ut av Norge. Det samme gjør om lag halvparten av innenriks gods. Fylkesveier og havner er derfor viktige motorer i økonomien vår.

Norge har fire ganger mer fylkesvei enn riksvei. Skulle man kjørt hele fylkesveinettet, ville det tilsvart en runde rundt ekvator. Men det ville ikke blitt en spesielt behagelig eller trygg kjøretur. Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) beregnet i 2021 at fylkesveiene hadde et oppgraderingsbehov på svimlende 700 milliarder kroner. I fjor slo de fast at forfallet krever ytterligere 1–1,5 milliarder kroner hvert eneste år.

Det er dessverre en sannhet at det meste av næringstransporten starter på en dårlig og farlig fylkesvei.

Det enorme etterslepet har skapt store utfordringer for sjøtransporten. Norske Havners medlemsundersøkelse viser at halvparten av havnene sliter med svak veitilknytning. Det går ut over konkurransekraften til lokale arbeidsplasser og reduserer verdiskapingen.

Dette har også regjeringen sett. I Hurdalsplattformen står det at de vil satse på en helhetlig og forpliktende plan for å redusere vedlikeholdsetterslepet på fylkesveiene.

De vil også styrke satsingen på tiltak innen kyst, havn og farleder, og samtidig øke norsk eksport utenom olje og gass med minst 50 prosent.

I sommer konkluderte regjeringen også i distriktsmeldingen med at samferdselspolitikken er helt avgjørende for bosetting og arbeidsplasser i hele landet, og at gode transportforhold er viktig for utviklingen i og mellom regioner.

Det hersker liten tvil om at en satsing på kystinfrastruktur vil være avgjørende for at regjeringen skal klare å realisere sine politiske mål. Men det skjer lite. Og nå går det på livet løs.

I vedlegget om trafikksikkerhet i Nasjonal transportplan (NTP) går det fram at det er 90 prosent høyere risiko for å bli drept eller hardt skadd på fylkesveinettet enn på riksveinettet. Når regjeringen sier at de vil intensivere arbeidet for å nå visjonen om null drepte og hardt skadde i trafikken, gir det en dårlig smak i munnen at fylkesveiene synes å være overlatt til seg selv.

Regjeringen skal ha honnør for sine mange gode målsettinger. Men nå er vi langt over halvveis i regjeringsperioden uten tegn til satsing på kystinfrastruktur.

En satsing på fylkesveier langs kysten er ikke bare en realisering av regjeringens løfter – det er først og fremst en satsing på velferd, arbeidsplasser og verdiskaping.